- Med dagens mandat kan vi bare ta imot meldinger og sende videre, sier leder av alarmtelefonen, Monica Brunner.
Foto: Eirik Damsgaard/NRK
Barneombud Reidar Hjermann åpner for at informasjon bør kunne flyte friere mellom alarmtelefonen og Barneverns-Norge.
Foto: Junge, Heiko / SCANPIXMed dagens regler har de som arbeider ved alarmtelefonen ikke lov til å sjekke om barna får hjelp av det lokale barnevernet etter en nødsamtale.
- For å få lov til dette kreves nye retningslinjer fra departementet.
Det sier Leif T. Aanensen i Datatilsynet til NRK.
- LES OGSÅ:
Klare begrensninger
Datatilsynet har satt klare begrensninger på hva de ansatte ved alarmtelefonen kan gjøre og ikke gjøre etter nødsamtaler fra barn og unge.
Alarmtelefonen har i dag ikke lov til å sjekke om barnvernet i en kommune faktisk gjør jobben sin etter å ha fått en bekymringsmelding om rusede foreldre.
- Vi har fått et mandat, og det går ut på å ta imot henvendelser og melde ifra hvis det er nødvendig. Den kommende evalueringen av tilbudet får avgjøre om vi eventuelt skal få et utvidet mandat, sier leder av alarmtelefonen Monica Brunner.
Et utvidet mandat kan for eksempel være muligheten til å spørre en kommune hva som er gjort, dersom et barn ringer alarmtelefonen for andre gang.
Barnevernskontorene i norske kommuner har i dag ulike ressurser, og prioriterer ulikt, ifølge alarmtelefonen.
Barneombud Reidar Hjermann åpner for at alarmtelefonen burde ha en sterkere stemme i forhold til disse sakene.
