Stadig flere barn har ikke penger til å delta på sosiale aktiviteter eller til å kjøpe seg leker og sportsutsyr som de andre i klassen.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at mer enn 92.000 barn her i landet lever under den offisielle fattigdomsgrensa.
– Det handler ikke om å ikke ha hus, klær og mat. Det har de fleste i Norge. Det handler om å ikke kunne gi barna mulighet til å delta i aktiviteter, om å være innenfor eller utenfor, sier spesialrådgiver Ragnar Holvik i Grimstad kommune.
- Les også:
- Les også:
NETT-TV: 400 fattige barn i Grimstad
Mellom 300 og 400 barn i Grimstad lever under det som er definert som fattigdomsgrensen. Det vil si cirka 10 prosent av alle barn i kommunen. Nå har Røde Kors tatt tak i situasjonen.
Skaffer seg oversikt
Holvik er i gang med å kartlegge omfanget av barnefattigdom i kommunen. Mellom 300 og 400 barn i Grimstad faller inn under det statistiske begrepet barnefattigdom, definert som 60 prosent av medianinntekten. Rapporten skal legges fram for politikerne nå i høst.
Bakgrunnen for arbeidet er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nye portal barnefattigdom.no, som skal gi kommunene hjelp til å finne informasjon om barnefattigdom i sin kommune.
Og Grimstad får skryt av direktoratet for å være tidlig ute med å bruke systemet.
– Alle kommuner må ha oversikt over hvilke barn som er i risikosonen for fattigdom og se på hvilke virkemidler som er viktigst å sette inn i sin kommune, sier direktør Mari Trommald i direktoratet.
– Konsekvensene av barnefattigdom er at barna kan falle ut av skole og arbeidsliv, og derfor er det viktig at de blir fulgt opp. Derfor har vi laget disse indikatorene på kommunenivå, så vi kan få spesifikke tiltak innenfor den enkelte kommune.
- Les også:
- Les også:
Kvinner ut i arbeid
I Norge vokser 9,4 prosent av alle barn opp i familier med lav inntekt. Tallene for Aust-Agder er noe høyere med 10,5 prosent.
– Å få kvinner ut i arbeid er fremdeles viktig, spesielt her på Agder. Noen er hjemme fordi de ønsker det, men veldig mange fordi de ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Vi trenger flere arbeidsplasser og kvinner som tar nok utdanning til å komme i jobb, sier Anne Gurine Hegnar.
Barnehagestyreren er en av mange som har sendt innspill til kommunen i forbindelse med rapporten om barnefattigdom.
– Vi må se på hva vi lokalt kan gjøre for å bøte på dette, samtidig som mye må gjøres politisk sentralt.
Innvandrere og enslige er utsatt
Over halvparten av barna som lever i lavinntektsfamilier i Norge har i dag innvandrerbakgrunn. Men heller ikke i den øvrige befolkninga ser barnefattigdommen ut til å bli mindre.
– Barnefattigdom rammer ikke tilfeldig, den rammer gjerne husholdninger til innvandrere, enslige mødre, og familier med felles lav inntekt.
- Les også:
- Les også:
Det er kommunene som har ansvar for å bekjempe fattigdom blant sine innbyggere. Ragnar Holvik mener større, strukturelle tiltak også må til for å snu utviklinga.
– Det kan være barnetrygd, grunnbeløpet i folketrygden eller ordninger knyttet til husbanken. Slike dyptgripende ordninger som påvirker inntekten til folk, sier Holvik.