Hopp til innhold

– Vi skal ikke lyve for barna og si at det ikke skjer vonde ting i verden

Barn og unge som har det vanskelig, utrygt og usikkert er mest sårbare for nyheter om vold, krig og terror, mener medieforsker ved Universitetet i Agder, Elise Seip Tønnessen.

Kombo mediebildet

Barn og unge kan misforstå og bli skremt at det som er i mediebildet.

Foto: NTB/NRK

Terrortrussel mot Norge, flystyrter og krig i Midtøsten har preget nyhetsbildet i sommer.

– Når det gjelder hvordan vold og død i media virker inn på barn og unge er det veldig avhengig av hvordan de har det ellers i livet sitt. Det er de som ellers har det vanskelig, utrygt og usikkert som er mest sårbare for nyheter om terror og krig. For de har ikke en trygg grunn å stå i mot med, forklarer Seip Tønnessen som har forsket på barn og medier, og forholdet dem i mellom.

Hun mener at de barna som har trygge voksne rundt seg og som er trygge på seg selv, lettere kan skille hva som skjer med andre langt borte, og hva som skjer med seg selv her og nå.

Følge med på barna

– Hvor mye bør barn skjermes?

– Jeg tror ikke vi trenger å fortelle eller vise barna alt. Men jeg tror alt vi sier må vi ha dekning for og det må vi kunne stå for. Så vi skal ikke lyve for barna og si at det skjer ikke vonde ting i verden. Men vi kan godt skjerme dem litt, sier Seip Tønnessen.

Det er vanskelig å vite hva barna får med seg nå som vi har mange forskjellige mediekanaler som er lett tilgjengelige for barn. Derfor er det i følge Seip Tønnessen viktig å følge litt ekstra med på barna.

– Man må rett og slett se når det trengs skjerming eller forklaring. Ta barna til side å la dem spørre, sier hun.

Snakk med barna

Selv om barn ikke er så interessert i nyheter betyr det ikke at de ikke får med seg det som skjer. Forskeren tror det kan være lurt av foreldre å være oppmerksomme på hva barna får med seg, og kanskje gi dem noe mer informasjon om saken så barna ikke misforstår situasjonen.

– Vi voksne har kanskje lett for å gyve løs og skulle snakke med dem om alt, og da kan vi kanskje smitte dem med våre egne bekymringer. Så det er viktig å lytte til hva barna egentlig har fått med seg og hva de trenger å vite mer om, for å bearbeide det, sier hun.

Seip Tønnessen tror mener det finnes to «grøfter» de voksne kan falle i når de snakker med barna.

– På den ene siden kan man stikke hodet i sanden å håpe at barna ikke oppdager at det skjer noe vondt i verden. Men det tror jeg er litt naivt. På den andre siden kan man kanskje risikere å forstørre det som har skjedd, eller kanskje gjøre det enda verre enn det er, fordi barna kanskje lurer på noe helt annet enn de voksne, legger hun til.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
NRK Forklarer: Baneheia-saken 01:05
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,31 kr
Dyrest kl. 08 1,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,2 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %