– Det er et misforhold mellom det barn med Downs syndrom forstår og det de klarer å uttrykke. De forstår gjerne mye mer enn det menneskene rundt dem får inntrykk av, sier forsker i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Kari-Anne Bottegaard Næss.
Næss som har kartlagt språkvansker hos barn med Downs syndrom, forteller at i studier der slike barn sammenliknes med typisk utviklede barn, skårer gjerne barn med Downs syndrom i tråd med andre barn på det som går på å forstå det som blir sagt. Når det gjelder å snakke selv, skårer de betydelig lavere enn det som forventes av typisk utviklede barn på samme alder.
Lett å undervurdere
Ifølge Næss er det flere grunner til at barn med Downs syndrom ofte har store utfordringer knyttet til å lære å snakke. Disse barna har ofte tilleggsdiagnoser som vanskeliggjør språkinnlæringen.
Eksempler på dette er syns- og hørselsproblemer. Andre årsaker kan være avvik i munn og gane eller dårlig korttidsminne.
Næss mener dette misforholdet lett kan føre til misforståelser.
– Mange av barna sliter med å få fram det de egentlig vil si. Det kan føre til at deres evne til å oppfatte og tenke over ting, kan bli undervurdert, sier Næss.
Kjenner seg igjen
Styreleder i Norsk nettverk for Down syndrom, Camilla Schreiber, kjenner seg godt igjen i dette.
Selv har hun ei datter med downs syndrom som har ligget veldig langt etter når det gjelder det verbale. Noe av grunnen til det, er at hun har hatt dårlig hørsel. Etter at hun ble operert for dette, har datteren blitt mye flinkere til å snakke.
Det har gjort at familien har fått noen store overraskelser.
– Nå kan hun komme og minne oss på, eller gjenfortelle ting vi har sagt for lenge siden og som vi trodde hun ikke hadde fått med seg. Hun har fått med seg alt vi har sagt, sier Schreiber.
– Viktig for livskvaliteten
Akkurat nå jobber forsker Næss med et forskningsprosjekt som har til hensikt å optimalisere utviklingen i ordforrådet hos barn med Downs syndrom, noe hun mener er veldig viktig for deres livskvalitet.
– Hvis de får et godt språk, vil de lettere få venner og delta i sosiale sammenhenger. Det igjen vil være bra for den videre språkutviklingen. Språket har også mye å si for deres mulighet til å ta styring i eget liv. Med et godt språk, kan de formidle hva de ønsker og på den måten være med på å bestemme selv, sier Næss.