Administrasjonen i Åseral kommune sier klart nei til opp mot 50 vindmøller. Ifølge tegningene vil de være synlige både fra Kyrkjebygd, Bortelid og Ljosland.
Administrasjonen i Åseral kommune sier et klart nei til vindmølleparken det søkes om.
Politikerne skal behandle konsesjonssøknaden i kommunestyret 3. april, og administrasjonen har nå kommet med sin konklusjon.
I saksfremlegget pekes det på at ulempene med etablering av ein vindpark på Skveneheii og Stuttjørnhei er større enn de positive faktorene.
Frykter for friluftslivet
Videre står det i saksfremlegget at vindparken har stor innvirkning på landskapet:
«For friluftslivet vil det i hovudsak vere visuell forureining som er den negative konsekvensen. Ved å bevege seg nære vindparken, kan både støy og iskast opplevast.»
«Vindparkar er synlege i landskapet. Nokre av vindturbinane i denne saka er synlege frå Kyrkjebygd og nokre frå Røysland. Elles vil sjølvsagt alle vere synlege når ein er oppe på heia.»
Avslår tilbud om «bygdefond»
Utbygger av vindmøllene, HybridTech og Nordisk Vindkraft, har tilbudt åsdølene et «bygdefond», dersom de sier ja til opp mot 50 vindmøller. Dette skal gå til allmennyttige formål.
Ifølge administrasjonen vil dette utgjøre mellom 360.000 og 480.000 kroner i året, noe kommunen mener er småpenger i forhold til belastningen ved vindmøllene.
I konklusjonen fra administrasjonen står det at kommunen får et for dårlig tilbud fra utbygger.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Utbygger tilbyr en årlig pengepott som skal gå til allmennyttige formål i Åseral, men administrasjonen mener det er småpenger. Her fra alpintbakken på Bortelid.
Foto: Kari Jeppestøl Arntzen / NRKAvtalen sikrer ikke at kommunen får tilført en kompensasjon lik verdien av eiendomsskatten dersom denne skatteordningen skulle bli endra, står det i vedtaket.
Videre står det i vedtaket fra administrasjonen:
«Vi meiner kompensasjonen til Åseral er for liten i høve til kva vi må yte. For vasskraft er det heimla i lov at utbyggar skal yte kompensasjon til kommunen for bruk av naturressursane, jf. naturressursskatten. Frå vasskraft får kommunen i tillegg konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Så er ikkje tilfelle for vindkraft.»
Åseral har gjort sitt med naturressursa
Et annet argument for å si nei til vindmøllene, er at Åseral kommune mener de har gjort sitt med tanke på å bidra med naturressurser.
Kommuneadministrasjonen mener vannkraftutbygginga har gitt store energiverdier til samfunnet, og at den samla belastninga blir for stor dersom de skal ta vindkraftutbygging i tillegg.
Kommunen argumeterer også med at de har vært positive til mer vannkraftutbygging, og at de på den måten bidrar med fornybar energi.
Villreinen trues av møllene
Vindmøllene i Åseral planlegges i et område med villrein. Det er kommuneadministrasjonen kritiske til.
Foto: Bjørg NordEt annet argument som trekkes frem, er at Stuttjørnhei ligger i nasjonalt villreinområde, og bør ikke bygges ut med vindkraft.
Det stilles spørsmål ved om konsekvensutredninga er god nok, siden mye av forskninga tar utgangspunkt i tamrein.
Også hensynet til kongeørn og hubro taler mot vindmølleparken, ifølge innstillinga.
Konklusjonen
Dette er konklusjonen i vedtaket fra administrasjonen:
Åseral kommune tilrår at det ikkje blir gitt konsesjon for Skveneheii vindpark. Kommunen grunngjev det slik:
- Stuttjørnhei ligg i nasjonalt villreinområde og bør ikkje byggast ut med vindkraft, jf. retningslinene til heiplanen pkt. 2.10.1.
- Vindparken har stor innverknad på landskapet og har godt synlege turbinar og kraftlinjer. Sett frå Kyrkjebygd er turbinane T47 og T50 mest framtredande. Desse bør primært takast ut av planområdet, sekundært kan dei plasserast på ein slik måte at dei ikkje blir så synlege frå dalen.
- Utbyggingsavtalen kommunen har fått tilbod om er ikkje tilfredsstillande. Her legg vi særleg vekt på at avtalen ikkje sikrar at kommunen får tilført ein kompensasjon lik verdien av eigedomsskatten om denne skatteordninga skulle bli endra.
- Åseral har i stor grad bidrege med sine naturressursar for energiproduksjon til storsamfunnet. Den samla belastninga blir for stor dersom vi skal ta belastninga med vindkraftutbygging i tillegg.
- Røysland kan ligge i vindskuggen til turbin T32 på Røysland, og vi meiner denne må takast ut av planområdet, flyttast lengre bort frå busetnaden eller det kan fastsettast retningsliner for når turbinen skal takast ut av produksjon, t.d. ved spesielle vértilhøve. Ein kan òg sjå føre seg ein kombinasjon av dei to sistnemnde tiltaka.
