Klager Norge inn til FN etter naziflagg-dommen

– Jeg blir overrasket om Norge ikke får krass kritikk, sier leder Rune Berglund Steen.

Natt til 9. april 2018 ble et naziflagg heist opp utenfor Gestapos hovedkvarter på Sørlandet under andre verdenskrig. Stedet heter Arkivet, og under krigen ble flere nordmenn torturert der.

Flaggheisingen skjedde 76 år etter den tyske invasjonen av Norge.

Den samme natten ble bannere med teksten «Vi er tilbake!» hengt opp to andre steder i Kristiansand. Motivet var blant annet å rekruttere tilhengere.

Tre menn med tilknytning til høyreekstreme Nordfront ble anmeldt. Disse var Tommy Olsen (41), Ronny Bårdsen (34) og Jan-Christopher Pedersen (37).

• Frykter vekst i høyreekstreme miljøer

– Burde ha gått til Høyesterett

I Agder lagmannsrett ble mennene frifunnet. Handlingen var ikke tydelig nok rettet mot «spesielle grupper».

Statsadvokaten anket ikke saken til Høyesterett.

Dette har skapt reaksjoner selv om avgjørelsen ble tatt «under noe tvil». Riksadvokaten også konsultert.

– Det gir grønt lys for nazister i Norge. Det har Ervin Kohn i Antirasistisk senter tidligere uttalt.

Nå håper de at saken blir tatt opp i FNs rasediskrimineringskomite (CERD).

Det er ikke første gang en dom i Norge klages inn.

I 2005 refset komiteen Norge etter Boot Boys-saken. I dommen fra Høyesterett het det at leder Terje Sjølies utfall mot jøder og andre minoriteter lå innenfor det ytringsfriheten tillater.

Det godtok ikke komiteen. Europarådet kritiserte også dommen.

• Mener det er «fritt frem» for nazister i Norge

Opp i Stortinget

MDG vil forby hakekors og andre nazistiske symboler i Kristiansand. Frps gruppleder, Stian Storbukås, er uenig.

– Hvis man skal forby hakekorset, så må man forby hammer og sigd også, har han uttalt til Fædrelandsvennen.

– Det er stor forskjell på et nazisymbol, og en hammer og sigd. For nordmenn har nazisymbolet en helt annen symbolverdi. Det sier ordfører Jan Oddvar Skisland til NRK.

Han har tatt saken videre til Kari Henriksen (Ap) på Stortinget. Hun har stilt justisministeren flere skriftlige spørsmål.

Det samme har Norunn Tveiten Benestad (H). Hun sitter også på Stortinget og er i tillegg styreleder for Arkivet.

– Dette handler om viktige prinsipper som trenger en avklaring, sier Benestad.

Svarene er ventet i august.

I mellomtiden skriver departementet dette etter spørsmål om lovverket bør bli tydeligere:

– Det er ikke plass til hatefulle ytringer av noe slag i samfunnet. Riksadvokaten har nylig rost flere politidistrikter for å ha satt problemstillingen på dagsorden i sine fagdager. Det er helt avgjørende at påtalemyndigheten sørger for at relevante saker kommer opp for domstolene. Det er viktigere enn ytterligere lovendringer, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H).