Advarer mot husdyr på institusjoner

Hopp til innhold

Flere institusjoner bruker dyr for å øke beboernes livskvalitet

– En egen sykehjemskatt er ikke noe god idé, mener øre-, nese-, halsspesialist og overlege Sverre Steinsvåg ved Sørlandet sykehus.

Han advarer mot å bruke dyr som miljøarbeidere på institusjoner.

– Det vil bety en betydelig forverring av arbeidssituasjonen for de ansatte og bør være en sak for alle verneombud, sier han.

Ti prosent allergiske

– Å ha et dyr på en institusjon er udiskutabelt en stor trivselsfaktor. Men i et allergiperspektiv er det ikke lurt ha hunder og katter inne på sykehjemmet, sier Steinsvåg.

Steinsvåg er også leder i legerådet i Norges astma- og allergiforbund. Mandag hørte han saken om katten Belinda som skaper trivsel på en demensavdeling i Kristiansand.

Katten Belinda fikk fast jobb som miljøterapeut for et halvt år siden. Flere ansatte mener det er med på å skape triveligere omgivelser for beboerne.

– Da jeg hørte dette tenkte jeg at det kan være fint for pasientene. Men det er ikke bra for arbeidsmiljøet til de ansatte. Alle arbeidstakere har krav på et arbeidsmiljø som ikke gjør dem syke.

Han sier at ti prosent av den voksne norske befolkningen er allergiske mot katter.

– Det betyr at dersom det kommer en katt inn på arbeidsplassen, risikerer vi at flere ansatte ikke kan jobbe der, sier Steinsvåg.

Når dyr plasseres på institusjonene innebærer det en betydelig spredning av allergifremkallende dyr i befolkningen.

– I det ligger en økt risiko for at stadig flere vil bli syke på arbeidsplassen sin, sier Steinsvåg.

Politisk motivert

Dyr blir i dag plassert ut både på aldershjem, førskoler, skoler og fengsler som et psykososialt tiltak.

– Det å plassere ut dyr på institusjoner virker for meg som et politisk motivert forslag. Vi ser jo at det er billigere å ha en katt på en institusjon enn en miljøarbeider. Så kan man jo diskutere hva som gir den største psykososiale gevinsten, sier Steinsland.

Han legger til at nå som reptilforbudet i Norge er opphevet, finnes det andre alternativer enn hunder og katter.

– Reptiler som skilpadder, øgler og slanger er muligheter som ikke er allergifremkallende. Men det er klart at den sosiale gevinsten av å ha en skilpadde på dagligstua kan man diskutere.

Til slutt konstaterer Steinsvåg:

– Allergisikre hunder og katter finnes ikke. Det er og blir en myte.

Allergi

De mest vanlige allergiformene er allergi mot husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, næringsmidler, legemidler, metaller og pollenkorn.
Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet skal utvikle allergi ca. 40 %. Der begge foreldrene har allergi, er risikoen ca. 60- 80 %.
Matallergier er vanligst hos små barn. De aller fleste vokser den av seg.
Luftveisallergier oppstår oftest i 8 – 12 års alder, men også her er det mange som vokser allergien av seg etter noe år.
Mer enn 40 % av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Hos de fleste dreier det seg om milde symptomer. Mer alvorlig allergiplager sees hos 10- 20 %.
Pollenallergi gir først og fremst plager fra nese og øyne, men kan også forårsake symptomer som hodepine, slapphet, tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne.

Kilde: Norges Astma- og Allergiforbund

Allergi mot pelsdyr

Allergi mot pelsdyr skyldes at personer har et oversensitivt immunsystem som reagerer på proteiner i hud, hår, flass, spytt eller urin.
Disse allergiproduserende proteinene, som er luftbårne partikler, kan forårsake tett eller rennende nese, nysing, rennende og kløende øyne, hodepine, trøtthet, hoste, tung pust eller alvorlige astma anfall. Noen kan også få eksem eller elveblest.
Symptomene opptrer som regel innen fem til 30 minutter fra man har vært eksponert for allergenet.
Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange nordmenn som er plaget av pelsdyrallergi.
Svenske studier viser at 15 prosent av den voksne befolkningen har opplevd plager fra dyr i form av astma, øye- og nesebesvær samt eksem.
Kilde: Astma- og Allergiforbundet