– For meg som norsk muslim er det viktig å være med i kampen for å forebygge hatkriminalitet og ekstremisme. Ett tiltak er å legge ned snublesteiner, sier Abdullahi Mohamed Alason.
Han snakker om steiner som støpes ned i fortau på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept.
Ifølge snublestein.no er det 721 slike steiner i Norge, men så langt finnes det ingen snublesteiner til minne om jøder i Agder.
Alason vil endre på det. Derfor har han kommet med et politisk forslag om snublesteiner i Kristiansand.
– De er viktige for å minne oss og våre barn på hvordan jødene har blitt behandlet, slik at noe liknende ikke skal skje igjen, sier han.
Alason sitter selv i Kristiansand bystyre, hvor han er representant for Arbeiderpartiet.
– Beveger meg dypt
Journalist, filmskaper og forfatter Monica Csango, som selv er jøde og har vokst opp i Kristiansand, synes det er på tide at det blir snublesteiner også i Agder.
Hun setter stor pris på Alasons initiativ.
– At et slikt viktig initiativ kommer fra en som selv tilhører en utsatt minoritet i Norge, beveger meg dypt, sier hun.
Csango har blant annet skrevet om sin egen redsel for det hun kaller det gryende jødehatet.
Døde i konsentrasjonsleirer
Avdelingsleder ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand, Thomas Hagen, mener også det trengs lokale minnesmerker knyttet til Holocaust.
Rabinowitz var bosatt i Haugesund, men eide flere butikker på sør- og vestlandet. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland, hvor han døde 27. februar 1942.
Svigersønnen Hans (26), datteren Edith (24) og dere sønn Harry (2) døde i konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen i 1943.
Far i familien ble slått i hjel. Mor og sønn ble ført direkte til gasskammeret.
De sju jødene som bodde i Agder i 1940, overlevde.
– Aldri godt nok
Forslaget om snublesteiner skal opp til politisk behandling på nyåret.
Initiativtaker Alason mener vi aldri kan gjøre nok for å forebygge.
– Vi lever i en tid og et samfunn der jøder skjuler sin identitet. Det kan vi ikke akseptere, sier han.
Kilder: Jødisk museum, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter og Wikipedia.