«Viggo Kristiansen er et offer for manglende rettssikkerhet»

Bjørn Olav Jahr leser en tekstmelding på mobilen og skvetter til. Innholdet i boka hans har akkurat blitt brettet ut i flere nettaviser.

«Du er herved politianmeldt iht baneheia boken og vi sees i retten du er en løgner og en bedrager», skriver en mann med et navn han drar kjensel på.

– Jeg skvatt først. Når jeg ser hvem avsenderen er, tar jeg det med ro. Dette er nok en tom trussel, sier Jahr.

Allerede på side 21 slår han fast at han mener Viggo Kristiansen er et offer for manglende rettssikkerhet, og et offer for trolig Norges største justismord.

Han har vært godt forberedt på at boka ville vekke oppsikt.

Skulle skrive om begge

– Det selger trolig flere bøker å gi et nytt svar. Har det påvirket deg?

– Nei, absolutt ikke. Det har ikke påvirket meg. Men, du kan si at jeg hadde ikke tatt på meg å skrive denne boka dersom jeg var sikker på at han var skyldig. Jeg er opptatt av rettssikkerhet. Det er min hovedmotivasjon, sier Jahr.

Kristiansen ble framstilt som hovedmannen, og pådriveren overfor Jan Helge Andersen, under voldtektene og drapene på Baneheia i 2000. Drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) var rystende.

Det er flere sider ved saken forfatteren er kritisk til. Her er noen av de mest sentrale.

1. SMS og mobildata

Jahr mener at dersom politiet hadde undersøkt mobilsporene bedre, ville de ha funnet ut at Kristiansen ikke kunne være på åstedet på drapstidspunktet. Han både mottok og sendte tekstmeldinger, som vil si at han må ha hatt mobiltelefonen på seg. Det ga utslag på en basestasjon, som Jahr mener beviser at han var hjemme hos seg selv.

– Jeg tror politiet slo seg til ro med et utsagn om at det kunne være mulig at mobilen kunne slå inn på basestasjonen fra Baneheia. Det ble aldri undersøkt, og i en slik sak ville du forvente at de faktisk testet det, sier Jahr.

I januar i år hevdet advokat Arvid Sjødin at mobiltelefonen gav Kristiansen alibi. Statsadvokat Dennis Danielsen vurderte grunnlaget. Han fant ikke grunn til å ta initiativ til gjenåpning av saken.

2. – Rapporterte ikke DNA-prøve

Rettsmedisinere fant kjønnshår tilknyttet åstedet, som de kunne knytte til Jan Helge Andersen. Det ble funnet sæd på jentene, men prøvene er usikre, ifølge Jahr.

Et laboratorium i Spania fikk tilsendt prøver, og de fikk treff på én av åtte markører de testet etter. Denne markøren stemmer med Kristiansens DNA-type, men Jahr sier at den også vil stemme med halvparten av den mannlige befolkningen i Norge.

Laboratoriet ble bedt om å vurdere om det var DNA fra to menn i prøvene. De konkluderte med at det ikke kunne utelukkes, men heller ikke var sikkert. Samtidig oppga ikke spanjolene at en av prøvene hevdet at det var DNA fra fire menn, skriver Jahr.

– Denne prøven ble regnet som en feilprøve og ikke rapportert, sier Jahr.

Dette har vært tema tidligere. Advokat Sigurd Klomsæt kalte DNA-beviset for «ubrukelig» da han ba om at saken måtte gjenopptas.

– Jeg har sett den nye begjæringen og kan ikke finne noe nytt her som skal gjenåpne saken. Begjæringen er videresendt Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, sa statsadvokat Jostein Johannessen i Agder.

Kommisjonen avviste saken. Det har de gjort seks ganger.

• Les også: Instituttet hadde rotet bort DNA-bevis. Så dukket de opp

3. Flere vitner ble ikke ført

Jahr lister opp seks vitner, som alle fortalte om observasjonar på Baneheia eller av de dømte.

Særlig én av disse var viktig, ifølge Jahr. En flyger hadde sett tre personer sammen, og ga en beskrivelse som kunne stemme med åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen, 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen, og Jan Helge Andersen.

Disse seks vitnene ble ikke ført i retten.

4. Ledende spørsmål

Jahr har gått gjennom utskriftene av avhørene med Andersen, som forklarte detaljert om voldtekt og drap av jentene. I flere tilfeller skal forklaringene ikke ha stemt med det politiet mente de visste etter de tekniske bevisene. Jahr skriver at han mener politiet ofte stilte ledende spørsmål til Andersen, og at det fikk ham til å justere forklaringen sin.

– Den største svakheten er at politiet velger å ikke etterprøve sannhetsgehalten, sier Jahr.

NRK har vært i kontakt med daværende etterforskningsleder i Kripos, Asbjørn Hansen. Han vil ikke kommentere saken.

5. Sprekker i forklaring

I andre tilfeller lot de være å stille spørsmål, ifølge Jahr.

Da Andersen gjennomførte en rekonstruksjon i Baneheia, viste han hvordan de to jentene ble drept. Etter hans forklaring om drapene, ville jentenes skader sett ulike ut for rettsmedisinerne. Obduksjonsrapportene skal derimot vise at jentene ble drept på nær identisk vis, ifølge Jahr.

Kristiansen har flere ganger forsøkt å få saken sin gjenopptatt. I 2010 skal advokat Sigurd Klomsæt ha fått se Kripos-etterforskerne sine rapporter, som viser at de stilte seg kritisk til akkurat dette.

– Det virker som om man bare tenkte at det fikk gå, sier Jahr.

6. Et nytt vitne

I boka beskriver Jahr et møte med en av de innsatte på Ullersmo landsfengsel, som fant sted høsten 2016. Mannen skal ha vært en klient av advokat Sigurd Klumsæt, en av to advokater som har jobbet sammen for å få saken til Kristiansen gjenopptatt.

På dette møtet skal den innsatte ha fortalt at han sonet sammen med Jan Helge Andersen, og at mannen tilsto å ha begått begge drapene uten at Kristiansen var involvert.

Dette er opplysninger som er vanskelig å få verifisert, fordi mannen skal ha omkommet i mars i år.

– For meg framsto han som troverdig, sier Jahr til NRK.

Etterforskningsleder: – Ingen kommentar

Asbjørn Hansen var etterforskningsleder for Kripos. Han sier til NRK at han ikke vil kommentere saken eller boka.

NRKs forsøk på å nå tidligere kriminalsjef i Agder har så langt ikke lykkes.

Ben Fegran har vært Jan Helge Andersens advokat. Han sier at han ikke kan uttale seg om saken, fordi han nå jobber som tingrettsdommer. Nylig avsa han dom i dobbeltdrapssaken i Kristiansand.

NRK har vært i kontakt med Andersens nære familie. Hans mor sier at de vil avvente å kommentere til de har fått bearbeide boka.

– Vi vil ikke kommentere saken nå, mens vi ikke har sett eller lest boka. Vi kommer sterkere tilbake når vi har fått lest den, sier Berit Andersen til NRK.

Mor: – Overbevist om Kristiansens skyld

Ingen av de pårørende etter Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen ønsker å stille til intervju.

Lenas mor, Klara Sløgedal, skriver til NRK at hun sa nei til å bidra til boken, fordi hun anser saken som oppklart. Hun har kun fått kjennskap til innholdet gjennom media.

– Jeg fulgte rettsaken i to rettsinstanser og er overbevist om at dommen mot Viggo Kristiansen er korrekt, skriver Sløgedal.

Hun viser til at saken har blitt behandlet av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. De har avvist en gjenåpning av saken seks ganger.

– Det er bra at folk er opptatt av god rettsikkerhet, men jeg synes det er uheldig at forfattere skal tjene penger på å utgi denne type bøker, fortsetter Sløgedal.

Jahr avviser overfor NRK at han har hatt økonomiske motiver for å skrive at han mener Kristiansen er uskyldig dømt.

Bekreftelsesfellen

Jahr beskylder politiet for å ha gått i en bekreftelsesfelle, der de bare ser etter bevis som kunne styrke deres teori.

– Kan du selv ha gått i en slik felle?

– Jeg ville aldri kunnet skrive en slik bok og gjøre dette hvis jeg ikke var helt overbevist. Jeg kunne ikke gjort det for å bare selge en bok. Klart, det er mye bedre å feilaktig frikjenne noen enn å feilaktig dømme noen, svarer Jahr.

– Hvilke grep har du tatt for å unngå det? Hvor bevisst har du vært det selv?

– Jeg har forsøkt å være bevisst på det, og jeg har sparret med andre. Det er viktig å sparre med folk som ikke nødvendigvis er enig med deg. Men, jeg fikk den ene aha-opplevelsen etter den andre mens jeg gikk igjennom dette materialet, sier Jahr.

– Ville ikke møte meg

Jahr har ikke snakket med de to straffedømte, fordi de ikke ønsket å snakke med ham. Han har henvendt seg til familiene til jentene og de to mennene.

En nær slektning av Viggo Kristiansen har kjempet for å få saken hans gjenopptatt. Han har vært en støttespiller, ifølge Jahr.

I tillegg har han fått hjelp av advokatene Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin, som har jobbet med begjæringer om å få Kristiansens sak gjenopptatt.

– Hvordan kan du være sikker på at du er mer nøytral enn det du sier at politiet er?

– Politiet har et helt annet press på seg for å oppklare en slik sak.

– Hvilket oppdrag fikk du fra forlaget?

– Jeg ble spurt om jeg ville skrive bok om Baneheia og fortelle begge de dømte sine historier. Det sa jeg ja til, men underveis ble jeg overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig. Forlaget sa at hvis jeg følte det sånn, så fikk jeg skrive det.