Hopp til innhold

Har slitt med fravær i flere år – nå møter barna på skolen igjen

Da de så at det bekymringsfulle fraværet økte betydelig, tok skolen grep. – Hele familien vår har fått et annet liv, sier mamma Julie Barkås.

Mødrene Julie Barkås (t.v.) og Kristine Flores-Hagen i lokalene til "Skoleporten" ved Tinntjønn ungdomsskole i Søgne.

Julie Barkås (fra venstre) og Kristine Flores-Hagen har grunn til å smile etter at barna ble med i et prosjekt for å få ned skolefraværet.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

– Etter at sønnen vår begynte her, har han aldri hatt så stort oppmøte noen gang siden første klasse. Nå går han i åttende, sier Barkås.

Julie Barkås og Kristine Flores-Hagen har barn på 14 og 15 år. Begge barna har slitt med skolefravær i flere år.

Nå er de på vei tilbake til klasserommet. Mye takket være et prosjekt kalt «Skoleporten» som kan vise til oppsiktsvekkende resultater.

«Skoleporten» er et unikt tilrettelagt tilbud til elever og familiene som rammes av bekymringsfullt skolefravær.

Denne våren får ni elever hjelp gjennom prosjektet, der alle viser stor fremgang. Slik prosjektet er nå, er kapasiteten åtte til ti elever årlig.

– Men etter hvert som vi blir flinke til å få elevene inn i et vanlig skoleløp på skolen, vil kapasiteten øke. Da har vi har plass til 30-50 elever, sier rektor Jarle Langeland.

Julie Barkås

– Hele familien har fått et helt annet liv, etter at sønnen vår fikk plass her, forteller Barkås.

Skoleporten

– Det er et alternativt skoletilbud, som gjør at jeg opplever å bli tatt imot på en annen måte enn den tradisjonelle skolen, sier Flores-Hagen.

Les også For Lilly ble hjemmeskole uutholdelig. Nå sliter hun med å komme tilbake.

Lilly ved bordet

Fraværet øker

Bekymringsfullt skolefravær, ufrivillig skolefravær eller skolevegring.

Uansett hva vi kaller det, er trenden stigende.

NRK har sjekket de største byene i Norge, og alle bekrefter problematikken. Nasjonale tall er likevel vanskelige å oppdrive, da landets kommuner registrerer dette på ulikt vis.

– Vi vet at det er kommuner på Østlandet hvor ett av fem barn har bekymringsfullt skolefravær. Og i Oslo har vi tall på at det øker, forteller Jørgensen Wulff.

Han er rådgiver i Statped, og kjenner prosjektet på Sørlandet godt.

Jørgensen Wulff

– «Skoleporten» er ganske unikt. Jeg vet ikke om noe tilsvarende opplegg.

Christian Jørgensen Wulff

rådgiver Statped

Det siste skoleåret har prosjektet «Skoleporten» blitt testet ut ved Tinnjønn ungdomsskole i Kristiansand.

Erfaringene er gode.

En tom skolegård ved Tinntjønn ungdomsskole i Søgne i Kristiansand.

Tinntjønn skole har hatt suksess med sitt satsingsprosjekt i kampen mot bekymringsfullt skolefravær.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

– Særlig erfaringene på hvordan vi skal møte foresatte. Der har vi en kjempeutfordring i fagmiljøene, sier Jørgensen Wulff.

Fagmiljøene kommer vanligvis raskt med tiltak. Men det er ikke alltid tiltakene treffer.

– Veldig ofte er det sånn at foresatte vet bedre. Sluttsummen blir mye bedre enn om jeg som rådgiver skulle uttale meg bastant. Det slår ofte feil, sier Jørgensen Wulff.

Ugjenkjennelige elever i et klasserom, for å beskrive miljøet i klassen.

«Skoleporten» er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom skole, kommune, ABUP, PPT og Statped. I tillegg er det referansegrupper bestående av foreldre med erfaring fra problemstillingen.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

Tilpasset opplegg

En typisk dag ved «Skoleporten» kan være at vernepleier Margrethe Andreassen Knutsen henter eleven hjemme.

Deretter kan en tur på kafe, brettspill eller andre aktiviteter stå på timeplanen.

To gaming-stasjoner i lokalene til "Skoleporten"-prosjektet ved Tinntjønn ungdomsskole i Søgne i Kristiansand.

Elevene ved «Skoleporten»-prosjektet har selv bygget opp spillstasjoner, som de kan bruke når de er på skolen.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

Mødrene beskriver prosjektet som «dynamikk mellom skole og elev». Foresattes kunnskap kombineres med fagmiljøenes råd.

– Den individuelle tilpasningen er helt unik. At mitt barn blir lyttet til i stedet for at det skal tilpasses det tradisjonelle skolesystemet, sier Flores-Hagen.

Kommer stortingsmelding til høsten

Kunnskapsministeren bekrefter den manglende oversikten over denne type fravær.

– I dag har vi ikke god nok oversikt over ufrivillig skolefravær. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sier Kari Nessa Nordtun.

Statsråden har bedt Utdanningsdirektoratet sette i gang tiltak for å håndtere dette.

I tillegg vil bekymringsfullt fravær være tema i en stortingsmelding om 5.–10. trinn. Den skal legges frem til høsten.

Nessa Nordtun ser en lignende utvikling i flere europeiske land.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun Ap.

– Det er viktig at vi drar internasjonale erfaringer som vi kan anvende på norske forhold for å få snudd denne utviklingen.

Kari Nessa Nordtun

kunnskapsminister, Ap

Jarle Langeland

Men hun trenger kanskje ikke å se lenger enn til Søgne.

Rektor ved Tinnjønn Jarle Langeland kaller satsingsprosjektet i sør «en vei tilbake til fellesskapet».

Jarle Langeland

– Jeg blir litt skremt over utviklingen. Jeg tror dette er utrolig viktig, sier han.

Vil dele erfaring og kunnskap

Før offisiell lansering har rektor allerede fått forespørsler om å besøke andre skoler, for å fortelle om prosjektet.

Foreldre har snakket med ham om å flytte til skolekretsen om deres barn ikke får plass i prosjektet.

Allerede har skolen hjulpet elever som egentlig hører hjemme i Nord-Norge og på Østlandet.

På Tinntjønn vil de dele erfaringer og kunnskap med resten av landet, gjennom skolefraværsteam og skolenettverk.

– Vi må samle erfaring og vi må samle tall. Så er det viktig for oss å møte andre skoler, sier Langeland.

Etterlyser statlig støtte

Foreløpig er det Tinntjønn skole som selv tar kostnaden for prosjektet.

Statped-rådgiveren etterlyser en statlig satsing på arbeidet med bekymringsfullt skolefravær.

– I dette prosjektet kan man møte barn og unge på en måte som faktisk gjør dem trygge. Også på det å være i norsk skole, sier Jørgensen Wulff.

Mødrene er glade for at barna er på vei tilbake til klasserommet. Men noen utfordringer er der fortsatt.

– Selv om vi kan oppleve at det også kan være strevsomt å komme hit, så er det i hvert fall skoleoppmøte. Jeg trenger ikke tydeligere svar enn det, sier Flores-Hagen.

Skoleporten

Rektor Jarle Langeland i samtale med mor Kristine Flores-Hagen.

Foto: Kjetil Samuelsen / NRK

Siste nytt fra NRK Sørlandet

Et nærbilde av Anette Håkonsen-Hyvärinen. Hun har på seg en sort t-skjorte, langt rølig hår og briller, hun ser bekymret ut i luften, i mens hun forteller om opplevelsen i Dyreparken.

Ubehagelig do-opplevelse i Dyreparken: – Tror aldri jeg har følt meg så nedrig

Nicolai Østeby

Ungdomspolitikere om PST-advarsel: – Har fått flere mistenkelige meldinger

Postgirobygget, Emma Steinbakken, Fay Wildhagen og Victoria Nadine.

Festivalene booker de samme artistene: – Uheldig for nye band og artister

Bjarte Vestøl har rodd fra Kristiansand Til Vestre Jakobselv.

Pensjonisten har rodd 6000 kilometer: – Jeg ville ha en utfordring

null
Spiller nå
Mistenkt for tyveri 01:28
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 06 0,98 kr
Dyrest kl. 22 1,02 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 4 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 1 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Jun 2023 – jun 2024
    + 4,9 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,2 %