– Eg ser jo at dei held på å forsvinne, så eg tenkte: oi, her må vi vere litt meir bevisste, seier Kleivset til NRK.
Ho tok seg sjølv i å droppe å bruke blaute konsonantar.
– Det er fort gjort å gjere det. Ein reiser litt rundt og det viser seg at dei blaute konsonantane er det som forsvinn først, seier Kleivset som har samla 1000 ord og uttrykk i ei bok, saman med språkforskar Ingrid Kristine Hasund.
Kom på 1100-talet
Søndag kveld er det premiere på «Dialektriket» på NRK1. I første episode er det sørlandsdialektane som vert sett fokus på.
Dei blaute konsonantane slo innover Norge på 1100-talet. Men på 1300-talet opphøyrte språkregelen om blaute konsonantar. Det gjer at mange brukar blaute konsonantar feil, ifølgje Kleivset. Dei heiter til dømes ikkje tomad for tomat, eller poted for potet.
– Det er ikkje alltid lett å vite kvar ein skal bruke blaute konsonantar. Av mange blir dei brukt i hytt og pine, seier ho.
Ei av «kampsakene» til Kleivset no er å setje fokus på stadnamn på Sørlandet. Til dømes Fevik i Grimstad eller Møvik i Kristiansand.
– I 700 år har det heitt Møvig. Når du sit på bussen og dei les opp stoppestadene brukar dei harde konsonantar. Her har vi ein jobb å gjere. Vi må brette opp ermane, seier ho.
– Kvifor er det så viktig å bevare dei blaute konsonantane?
– Vi har snakka slik i 700 år. For meg handlar det om sjela vår, kultur og identitet, seier ho.
Kronprinsessa er flink
Kleivset dreg fram Kronprinsesse Mette-Marit når ho skal nemne personar ho meiner er flinke til å bruke blaute konsonantar.
– Eg tykkjer ho er veldig flink. Ho har det ikkje så lett i utgangspunktet. Då tenkjer eg på at ho bur i Oslo og har barn som pratar austlandsdialekt. Eg følgjer nøye med ho, men tykkjer ho er flink, seier ho.
– Trur du kronprinsessa er bevisst på det?
– Eg veit ikkje. Det hadde vore interessant å vite. Kanskje, sidan ho er så flink. Det hadde vore gøy å vite. Ho får lære opp den nye dronninga, Ingrid Alexandra, det hadde vore tøft, ler Kleivset.
På spørsmål om ho trur dei blaute konsonantane framleis eksisterer om 30–40 år, svarar ho:
– Eg er optimist. Men vi har ein jobb å gjere, seier ho.