– Varmesøkende kamera gjør ingen ting med selve problemet

– Slike kamera gjør ingen ting med selve problemet. De kan ikke stoppe en brann, sier Ole Jacob Eide.

Han er salgsleder i ingeniørfirmaet Tore Eide, som installerer slokkesystemer.

Eide mener også at kameraene ikke fanger opp branner raskt nok.

– De detekterer brannen når det blir varmt under taket, men da er det jo for sent, sier han.

Det var et varmesøkende kamera i toppen av et gammelt branntårn som først fanget opp brannen i trehusbebyggelsen i Risør onsdag morgen.

Men da alarmen gikk, sto ett hus allerede i full fyr.

– Automatisk vannbaserte slukkesystem er best

Om hensikten er å forhindre at trehus går tapt, mener Eide det er nødvendig å installere slukkesystem inni husene. Det vil bidra til å slukke selve brannen.

– Det beste er automatisk vannbasert slukkesystem, som sprinkleranlegg med vann eller vanntåke.

Anlegg med vanntåke lager ørsmå vanndråper, som spres i lufta. Det skal egne seg bra i eldre verneverdige bygg fordi det kan monteres på eksisterende ledningsnett og gir begrensede vannskader.

Ifølge Eide er det også ganske enkelt å lage system som vil stoppe brannen i rommet den oppstår.

– Da blir det kanskje bare røyk og sot og en brent sofa eller kjøkkeninnredning.

– Lett å være enig

Ifølge regjeringen er brann den største trusselen for verneverdige tette trehusmiljø, som det finnes rundt 200 av i Norge.

Derfor er det et mål at alle skal ha en brannsikringsplan med tiltak som skal gjennomføres.

Fylkeskommunene skal være en pådriver i dette arbeidet.

Rådgiver for bygningsvern i Agder fylkeskommune Aadne Sollid, er enig i at termiske kamera ikke gjør noe med selve problemet.

– Det er lett å være enig i det, men brannen i Risør har vist oss at slike kamera avdekker brann veldig raskt.

– Men da alarmen gikk var jo ett hus allerede overtent.

– Ja, og det er klart at slike tette trehusmiljø også bør ha andre typer sikringsanlegg, sier Sollid.

Brannsjefen i Østre Agder Brannvesen har også uttalt at varmesøkende kamera ikke er nok.

Etter brannen i Risør ble det også sagt at kameraet var viktig for å skjønne omfanget av brannen, slik at brannvesen fra flere steder raskt ble tilkalt. Det kan ha forhindret en større brann.

Kan søke om tilskudd

Sollid i Agder fylkeskommune sier at de ikke har noen oversikt over brannsikringstiltak som er gjort i hvert enkelt hus i områder med tette trehusmiljø.

Han vet imidlertid at det er store variasjoner.

– Det er huseiere som sørger for tiltak og sameier som går sammen om dette. Det er også kommuner som bidrar, sier han.

Det er det mulig å søke om midler fra tilskuddsordningen for brannsikring av tette trehusmiljø. Både enkeltpersoner og kommuner kan søke.

Forutsetningen er at bygget er i et av områdene som er definert som verneverdige tette trehusmiljø. Fra i år er det fylkeskommunene som har ansvar for tildelingen.

De utenfor de definerte områdene, må søke via andre ordninger, som for eksempel kulturminnefondet.

Hadde sannsynligvis ikke sprinkleranlegg

Risør har en brannsikringsplan fra 2010, som er fulgt opp med flere tiltak.

Blant disse er vanntåkeanlegg i kalde loft i cirka ti bygg, samt utvendig fasadesprinkling. Disse anleggene må for øvrig kobles på av brannvesenet når en brann oppstår.

Enhetsleder for plan og byggesaker i Risør Heidi Rødven, kjenner ikke til om noen av husene som ble skadet i brannen hadde sprinkleranlegg.

– Det er ingenting i vårt arkiv som tyder på det, sier hun.

Ifølge henne pågår det også arbeid med sikring av branngater.

Hun tror også det kan bli aktuelt å revidere brannsikringsplanen.

• LES: – Det var bare å løpe ut å begynne å banke på dører

– En vekker

Seks byer i Agder har varmesøkende kamera, og etter brannen i Risør er det flere som ønsker det.

Risørs naboby Tvedestrand er blant dem.

– Brannen i Risør var en vekker for oss i småbyene på Sørlandet. Disse kameraene koster ganske mye, men vi må vurdere det nå, sier ordfører Marianne Landaas (H).

Tvedestrand har fra før av gjort flere brannsikringstiltak.

Ifølge brennaktuelt.no registrerte brannvesenet 392 branner (inkl. komfyrbranner) i verneverdig tett trehusbebyggelse i perioden 2016–2020.

• LES: Store kulturverdiar kunne ha gått tapt