Onsdag kom nyheten om at Quartfestivalen gjenoppstår neste sommer i en jubileumsutgave, 25 år etter at første festival ble arrangert i Kristiansand.
Festivalen har alltid blitt sett på som nyskapende, men den har også sjokkert sitt publikum.
Tidligere festivalsjef Toffen Gunnufsen sier mange har hatt lyst til å avslutte Quart på en ordentlig måte og feire festivalen, publikum og artistene som har spilt der.
Bowie ga magisk øyeblikk
Her kan du lese hva folk i og rundt Quart synes har vært det beste og verste med festivalen.
Beste minne: – Oi, nesten umulig å svare på da de er så mange. Ett av de magiske øyeblikkene for meg var da David Bowie spilte «Heroes» på Idrettsplassen.
Verste minne: – Da Marilyn Manson og Rammstein kansellerte konsertene i 1998. Da skulle Rammstein egentlig ha spilt på Vaskeriet. Det hadde blitt historisk, sier Hetland.
Daniel Nordgård, tidligere Quart-sjef:
Beste minne: – Som lokalt band fra Kristiansand var det stort å stå på hovedscenen i 2001 sammen med NUD. Jeg husker spesielt Death in Vegas som gjorde en magisk konsert i Salamanderparken, i mørket og med dunkel belysning. Fantastisk! Lee Perry’s konsert i Bendiksbukta var også helt super, men dette er også et litt kjipt minne ettersom jeg egentlig skulle introdusere han, men så synes Toffen og Pål at det ville være kulere om Espen Thoresen gjorde det. Det endte med at Perry samplet Thoresen og brukte vokalen hans videre gjennom konserten. Som sagt, både et vondt og godt minne.
Verste minne: – Mitt verste minne fra Quartfestivalen er uten sidestykke å måtte avlyse festivalen en måned før gjennomføring i 2008. Det var mange flinke folk som hadde gjort et bra stykke arbeid, men vi solgte ikke billetter og måtte til slutt kaste inn håndkleet. Det var veldig vanskelig å måtte ta en slik avgjørelse når man vet hvor mange som berøres av det. Slike ting er ikke kult og jeg husker det veldig godt.
- Les mer: Gunnufsen: – Fikk pillepose i hånda
- Les mer: Snoop tatt med narko i tollen
– Beste var arrestasjonen i Tresse
Rune Tengs, vokalist i det lokale punkbandet Flying Crap:
Beste minne: – Mitt beste minne er arrestasjonen i Tresse i 1995 og Flying Crap fikk omtale i de største mediene i Norge.
Verste minne: – Det er at vi ikke fikk honorar for den nevnte konsert. Pengene skulle gå til reparasjon av teltet, sier Tengs.
Musikkjournalist i NRK, Sigbjørn Nedland:
Beste minne: – Nattkonsertene på Kanonmuseet på Møvig.
Verste minne: – Har ingen dårlige minner fra Quartfestivalen, sier Nedland.
Per Bård Torvik, tidligere nestleder i styret og daglig leder fra 2005-2006:
Beste minne: – Oasis 2000 og David Bowie 2002
Verste minne: – At jeg ikke fikk med meg Fatboy Slim i 1999.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
– Nedturen var 2008
Beste minne: – Det er så mange å ta av. Men konserten som kanskje aller oftest dukker opp som et fantastisk minne, er Calexico i Bendiksbukta i 2000. Det må ha vært noe spesielt den dagen. Været var perfekt, folk lå henslengt i gresset og koste seg. Og da gutta kom på scenen i sombreros og kjørte i gang musikken fra sitt imaginære land mellom California og Mexico følte i alle fall jeg at jeg var et helt annet sted enn i en liten by i Norge.
Verste minne: – Det må selvsagt ha vært den dagen i 2008 vi innså at publikum ikke lengre ville ha Quart, og innså at den eneste muligheten var nedleggelsen, sier Nordhus.
Steinar Vindsland, tidligere musikkjournalist i Fædrelandsvennen:
Beste minne: – Bowie.
Verste minne: – Da den gamle Quart-gjengen ble sparket ut og erstattet av idioter som ikke hadde peiling på hva Quart dreide seg om, sier journalisten som fortsatt jobber i avisa.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sønnen sto alene å så «Fuck for Forrest»
Beste minne: – Det beste minne er fra den første Quartfestivalen. Da var jeg konferansier. Jeg synes det var veldig artig å prate med alle artistene og presenterte dem fra scenekanten.
Verste minne: – Ingen store minuser å fortelle om, men synes ikke «Fuck for Forrest» var så geit. Jeg hadde med meg min yngste sønn og sto ikke hos han da det skjedde, sier Ringstad.
- Les mer: Sex på Quart-scenen
Rikard Klungland, tidligere Crew-sjef og områdekoordinator for Quart:
Beste minne: – Ingen spesiell hendelse, mer de fine, sene kveldene etter at quarterne var dratt hjem, roen senket seg, og et ungt og uerfarent crew tidlig i Quart-perioden satt med en pils og sa «Pokker, vi klarte det. Igjen» til hverandre. Et eget samfunn utenfor verden!
Verste minne: – Da alle ville se Moby i Salamanderparken, mens Nine Inch Nail spilte i Bendiks, og vi måtte sette opp byggjerder og utplassere vakter med hunder for å kontrollere folkemengden som absolutt ville inn i parken. Fullt kaos, og så langt fra Quart-ånden det var mulig å komme, sier Klungland.
Sven Ove Bakke dekket Quartfestivalen for Dagbladet på 2000-tallet som anmelder og kommentator.
Beste minne: – Musikalsk var det noen fabelaktige kvelder på Vaskeriet. Flaming Lips i 2000 var et av høydepunktene. Rent profesjonelt husker jeg godt da jeg dekket at Turboneger fikk utbetalt sitt honorar i krøllede sedler i svart søppelpose backstage. Dette var mens det stormet som verst rundt de økonomiske forholdene i festivalen og Dagbladet stilte med dobbelt Quart-team, ett med musikkfolk og ett med hardbarkede nyhet/krimreportere.
Verste minne: – Jeg dekket den flaue 2007-festivalen også. Den har jo ingenting med gullalderen å gjøre, men det var trist at man i det hele tatt brukte Quart-navnet på dette arrangementet.
Rune Nilson dekket Quart for NRK P3 og Lydverket på NRK1.
Beste minne: – Jeg har fryktelig mange gode minner fra Quartfestivalen, og det er nesten ikke mulig å rangere dem på noe vis. Men noe av det jeg kanskje husker best, er da Ash skulle på scenen på idrettsplassen etter Coldplay, som var i full gang da jeg møtte bandet bak scenen på vei fra det ene til det andre. Chris Martin var i full gang med sine Norske fraser og publikumsfrierier, og sa ting som «toosind tack Norske folck», da Tim Wheeler i Ash fant ut at han også burde ha noe å si på Norsk. Så jeg gav ham et tips til hva jeg tenke kunne fungere bra, før jeg gikk ut foran scenen for å se konserten. Og da Ash hadde dratt av første låten, rakk Tim Wheeler hånda i været og ropte «Jævlig bra!», til øredøvende jubel fra Quartpublikummet. Da både lo og koste jeg meg nok litt ekstra godt.
Verste minne: – Jeg har få, om noen, utprega dårlige minner fra Quart. Men jeg synes det var fryktelig trasig da de mørke skyene for alvor samlet seg over Toffen og co., og det ble tydelig at det sang på siste verset for landets største og viktigste festival. Det er mange teorier om hvilken tue det var som til slutt velta lasset, men de virkelige taperne ble Kristiansand som by, og ikke minst publikum. Quart vil aldri kunne blir det samme igjen, men jeg er likevel svært glad for at vi får en liten tur til på gamle stier på Odderøya likevel, når denne lille gjenoppstandelsen finner sted. Vi snakker jo tross alt om Norges mest legendariske og sagnomsuste festival gjennom tidene.