Høye forventninger til det kommende året, trøblete juletider og vanskelige relasjoner er noen av grunnene til at mange søker hjelp for å bedre den mentale helsen på starten av året, sier Kjell Erik Sødal Bjerge, psykoterapeut ved Ressurssenteret Sør.
– Vi opplever januar som den måneden i året der flest besøker kontoret vårt.
Slutter unge å lage nyttårsforsetter, og generelt lærer seg til å forvente litt mindre av seg selv, ville mye vært løst, mener han. Bjerge sier at slike nyttårsforsetter som ungdom har i dag kan skape psykiske plager.
Handler om ubehag
Ifølge Bjerge kan problemet med nyttårsforsetter forklares med en kjent modell innenfor psykologien, nemlig delpersonlighetsmodellen.
Denne modellen bruker ofte psykologer og psykoterapeuter i sitt arbeid, forklarer Kjell Erik Sødal Bjerge.
Foto: Line Haus / NRKModellen består av et kryss med fire ender, der ytterpunktene representerer hva som kjennetegner deler av personligheten din. Dagens ungdom scorer ofte høyt i endepunktene av de forskjellige skalaene du ser på bildet over, som kan forklares slik:
- Perfekt: Du er opptatt av å gjøre alt 100 % korrekt, og reagerer dårlig om noe du gjør kan oppleves som mangelfullt.
- Ansvarlig: Du opplever et stort ansvar for folk rundt deg og for eventuelle prosjekter du jobber med.
- Behage: Du er opptatt av å gjøre dem rundt deg glade.
- Fasade: Du bryr deg mye om hvordan du oppleves av andre.
– Om du for eksempel er veldig perfeksjonist, og du har et nyttårsforsett som sier: «Du skal bry deg litt mindre», vil du kjenne et enormt ubehag når du jobber med å senke standardene dine. For å lykkes må du lære deg å stå i ubehaget, sier han og fortsetter:
– Likevel kan du ikke gå fra enden av skalaen og til sentrum på 1-2-3. Dette bør være en lang prosess, og det er her folk gjør feil. Folk ønsker å endre seg drastisk kjempefort.
Kjell Erik Sødal Bjerge sier at ungdom ikke burde legge så mye press på seg selv. – Dere er gode nok akkurat som dere er.
Foto: NRK20 prosent lykkes
Psykolog og daglig leder av SPIRE Psykologtjeneste, Tor André Fjellstad, viser til utenlandsk forskning som sier at kun 20 prosent lykkes i å holde nyttårsforsettene sine.
Han mener også at folk har for høye målsettinger når de bestemmer seg for hvilke endringer de vil gjøre på nyåret.
– Jeg tror vi gjerne velger nyttårsforsetter vi må strekke oss litt etter, og som utfordrer oss. Kanskje velger vi nyttårsforsetter som vi vet er gode for oss, uten å ta stilling til hvor vi er i dag og hvor mye jobb det vil være å komme seg til målet.
– Har dere noen råd til «sunnere» nyttårsforsetter?
– Jeg vil slå et slag for varmere nyttårsforsetter, som å være god med seg selv og å bruke mer tid sammen med folk som betyr noe for en. Det tror jeg kan gi større tilfredshet med livet.
– Kan bli sliten
Ei som befinner seg i den unge gruppen mennesker psykologene snakker om, er studenten Natalie Andresen.
Hun mener nyttårsforsetter er oppskrytte, og sier hun skjønner at mange som jobber i helsevesenet er skeptiske.
– Du kan bli sliten om du har for høye krav til deg selv.
Natalie Andresen kommer ikke til å ha et nyttårsforsett.
Foto: Line Haus / NRK
