NRK Meny
Normal

– Urealistiske nyttårsforsetter kan skape psykiske plager

Nyåret er høytid for folk som trenger psykologisk hjelp. – Det kunne hjulpet om man sluttet med urealistiske nyttårsforsetter, sier en psykoterapeut til NRK.

Fortvilelse (Illustrasjon)

Om du vil endre deg, må du gjøre det gradvis. Hvis ikke vil følelsen av ubehag lett kunne ødelegge mye for deg. Det mener norske psykologer.

Foto: AccuSoft Inc

Høye forventninger til det kommende året, trøblete juletider og vanskelige relasjoner er noen av grunnene til at mange søker hjelp for å bedre den mentale helsen på starten av året, sier Kjell Erik Sødal Bjerge, psykoterapeut ved Ressurssenteret Sør.

– Vi opplever januar som den måneden i året der flest besøker kontoret vårt.

Slutter unge å lage nyttårsforsetter, og generelt lærer seg til å forvente litt mindre av seg selv, ville mye vært løst, mener han. Bjerge sier at slike nyttårsforsetter som ungdom har i dag kan skape psykiske plager.

Handler om ubehag

Ifølge Bjerge kan problemet med nyttårsforsetter forklares med en kjent modell innenfor psykologien, nemlig delpersonlighetsmodellen.

Delpersonlighetsmodell

Denne modellen bruker ofte psykologer og psykoterapeuter i sitt arbeid, forklarer Kjell Erik Sødal Bjerge.

Foto: Line Haus / NRK

Modellen består av et kryss med fire ender, der ytterpunktene representerer hva som kjennetegner deler av personligheten din. Dagens ungdom scorer ofte høyt i endepunktene av de forskjellige skalaene du ser på bildet over, som kan forklares slik:

  • Perfekt: Du er opptatt av å gjøre alt 100 % korrekt, og reagerer dårlig om noe du gjør kan oppleves som mangelfullt.
  • Ansvarlig: Du opplever et stort ansvar for folk rundt deg og for eventuelle prosjekter du jobber med.
  • Behage: Du er opptatt av å gjøre dem rundt deg glade.
  • Fasade: Du bryr deg mye om hvordan du oppleves av andre.

– Om du for eksempel er veldig perfeksjonist, og du har et nyttårsforsett som sier: «Du skal bry deg litt mindre», vil du kjenne et enormt ubehag når du jobber med å senke standardene dine. For å lykkes må du lære deg å stå i ubehaget, sier han og fortsetter:

– Likevel kan du ikke gå fra enden av skalaen og til sentrum på 1-2-3. Dette bør være en lang prosess, og det er her folk gjør feil. Folk ønsker å endre seg drastisk kjempefort.

Kjell Erik Sødal Bjerge

Kjell Erik Sødal Bjerge sier at ungdom ikke burde legge så mye press på seg selv. ​​​​​​​ – Dere er gode nok akkurat som dere er.

Foto: NRK

20 prosent lykkes

Psykolog og daglig leder av SPIRE Psykologtjeneste, Tor André Fjellstad, viser til utenlandsk forskning som sier at kun 20 prosent lykkes i å holde nyttårsforsettene sine.

Han mener også at folk har for høye målsettinger når de bestemmer seg for hvilke endringer de vil gjøre på nyåret.

– Jeg tror vi gjerne velger nyttårsforsetter vi må strekke oss litt etter, og som utfordrer oss. Kanskje velger vi nyttårsforsetter som vi vet er gode for oss, uten å ta stilling til hvor vi er i dag og hvor mye jobb det vil være å komme seg til målet.

– Har dere noen råd til «sunnere» nyttårsforsetter?

– Jeg vil slå et slag for varmere nyttårsforsetter, som å være god med seg selv og å bruke mer tid sammen med folk som betyr noe for en. Det tror jeg kan gi større tilfredshet med livet.

– Kan bli sliten

Ei som befinner seg i den unge gruppen mennesker psykologene snakker om, er studenten Natalie Andresen.

Hun mener nyttårsforsetter er oppskrytte, og sier hun skjønner at mange som jobber i helsevesenet er skeptiske.

– Du kan bli sliten om du har for høye krav til deg selv.

Natalie Andresen

Natalie Andresen kommer ikke til å ha et nyttårsforsett.

Foto: Line Haus / NRK