– Jeg har et godt liv i dag, men jeg har vel et annerledes liv enn det jeg ville hatt hvis vi ikke hadde mistet Stine. Det sier Ada Sofie Austegard 15 år etter barnedrapene i Baneheia.
Datteren Stine Sofie Sørstrønen ble voldtatt og drept bare åtte år gammel.
– Sorgen var grusom. Jeg hadde ikke matlyst og var konstant kvalm. Jeg verket i hele kroppen, sier hun.
Lå i fosterstilling på badet
I ettertid fikk hun ofte høre at hun virket så sterk, men folk flest så henne ikke da hun hadde det som verst.
– De så meg ikke da jeg lå i fosterstilling på badet og hadde problemer med å komme meg opp fordi jeg knakk helt sammen.
Trodde hun ble gal
Innimellom trodde hun at hun holdt på å bli gal.
– Jeg trodde det ville komme noen å sette en sprøyte på meg og legge meg i tvangstrøye. Jeg tenkte at det ikke måtte klikke helt for meg.
I perioder var hun veldig redd for at hun ikke skulle klare det. Hun fikk ingen profesjonell hjelp, men fikk god støtte av sine nærmeste.
– Jeg fikk fantastisk hjelp fra min mann som var en utrolig god samtalepartner.
God hjelp fikk hun også av kusinen som jobbet som psykisk sykepleier. Hun kom ofte på besøk.
– Hun forsikret meg hele tiden om at jeg var normal.
Sorgen blir til savn
I dag sørger ikke Ada Sofie lenger. Savnet har tatt over.
– Sakte, men sikkert avtok sorgen. Den slapp taket, og ble til det jeg definerer som savn.
Savnet vil hun aldri bli kvitt. Innimellom gjør det grusomt vondt, men det er annerledes enn å sørge. Savnet er mindre intenst og varer ikke like lenge.
Fortsatt er merkedager ekstra ille.
Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble drept den 19. mai 2000. Den samme datoen i år, ble brukt til å markere arbeidet som har blitt gjort i regi av Stine Sofies Stiftelse. I 15 år har arbeidet for å beskytte og hjelpe barn som har vært utsatt for vold og overgrep.
Se hele «Tett på» med Ada Sofie Austegard:
