– Skammelig behandling av mennesker på flukt

De aller fleste syrere som har søkt om asyl i Norge, har fått innvilget sin søknad. Det er ingen selvfølge for Turki Ahmad Alturki (25), og andre syrere som kom til Norge fra Russland.

Turki Ahmad Alturki

Turki Ahmad Alturki kom til Norge i fjor høst. Nå har han fått avslag på sin søknad om asyl.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK

– Etter instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet, vil de færreste av asylsøkerne som kom fra Russland, få opphold i Norge, sier fagsjef i UDIs asylavdeling, Dag Bærvahr.

Grunnen til dette er instruksene Justis- og beredskapsdepartementet ga Utlendingsnemnda (UDI), etter at flyktningstrømmen for fullt slo inn over Norge i fjor høst.

Justis- og beredskapsdepartementet ga UDI klar beskjed om at de ikke skulle «realitetsbehandle» asylsøknader til søkere som hadde kommet fra Russland, såfremt det ikke er fare for at de kan bli forfulgt i Russland.

– Skal returneres til Russland

Syriske Turki Ahmad Alturki (25) har fått merke konsekvensene av dette. I oktober, ett år etter at han kom til Norge, fikk han vite at han har fått avslag på søknaden om asyl i Norge.

Saksbehandlerne i UDI har gjort som de har fått beskjed om i instruksene fra Justis- og beredskapsdepartementet, nektet å behandle Turkis søknad.

I begrunnelsen fra UDI står det:

Dag Bærvahr

Fagsjef Dag Bærvahr i UDI.

Foto: Nora / UDI

«UDI kan nekte å behandle asylgrunnlaget dersom søkeren har reist til Norge etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt. Vi tar ikke søknaden din til behandling. Vi viser til at du har kommet til Norge fra Russland, hvor du har hatt multivisum som hadde gyldighet fra 18.09 2015 til 09.02.2016.

Justisdepartementet mener at det er Russland som har ansvar for disse asylsøkerne.

– At de får avslag på å få behandlet saken sin i Norge, betyr at de skal returneres til Russland, sier Bærvahr i UDI.

Ble kastet ut av Russland

Det gjelder også Turki, som for et drøyt år siden ikke hadde noe annet valg enn å reise fra landet norske myndigheter nå vil sende ham tilbake til.

Da borgerkrigen brøt ut i Syria i 2012, var Turki godt i gang med sine studier til sivilingeniør i Russland. Tre år senere, da han studerte på femte året, fikk Turki en overraskende beskjed.

Han ble informert om at han ikke fikk være i Russland lenger, og at han måtte forlate landet innen fem dager.

Dette skjedde i fjor høst, mens syrere i hopetall flyktet fra det krigsherjede hjemlandet. Turki kunne ikke reise tilbake til Syria, og dro derfor til Norge hvor han søkte om asyl.

I og med at UDI har nektet å behandle Turkis søknad, er det ikke tatt hensyn til at han har et stempel i passet som viser at han ble kastet ut av Russland, og at han ikke har lov til å oppholde seg der lenger.

Turki kom fra Russland. Ergo skal han tilbake dit. Det har norske myndigheter bestemt.

Storskog

I fjor kom det i alt 5445 utenlandske statsborgere fra Russland til grensestasjonen Storskog i Finnmark.

Uenighet om ansvar

Å returnere asylsøkere til Russland har imidlertid vist seg å ikke være så lett.

I fjor kom 5 445 mennesker, av dem 1706 syrere, til grensestasjonen Storskog i Finnmark. De hadde alle samme mål, å søke asyl i Norge.

I ettertid ble det stor uenighet om hvilket land som hadde ansvar for disse asylsøkerne. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) uttalte at «alle» 5500 som kom over Storskog, skulle tilbake til Russland. Det gikk ikke russiske myndigheter med på.

Etter hvert ble Norge og Russland enige om at 700 av de 5 445, kunne returneres, de med langvarig opphold og student- eller bostedsvisum i Russland.

Turki har ingen av delene. Visumet hans ble inndratt av russiske myndigheter i oktober i fjor, fire måneder før det egentlig gikk ut.

Ask Ebeltoft, Refugees welcome to Trondheim

Ask Ebeltoft i Refugees Welcome To the Arctic, tror det er lite sannsynlig at asylsøkere som Turki får komme tilbake til Russland.

Foto: Morten Andersen / NRK

På slutten av fjoråret begynte norske myndigheter å sende asylsøkere tilbake til Russland. I januar ble det opprettet en aksjonsgruppe mot slike uttransporteringer. Den fikk navnet «Refugees Welcome To the Arctic». Ask Ebeltoft i aksjonsgruppa, mener det er lite sannsynlig at asylsøkere som Turki får komme tilbake til Russland.

– Både Russland og Politiets utlendingsenhet som har ansvar for å sende ut asylsøkere som har fått avslag, gir klare indikasjoner på at retur til Russland ikke aksepteres, sier han.

Ebeltoft sier at det har blitt prøvd flere ganger, men uten hell.

– En fallitterklæring fra første dag

Ebeltoft mener instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet har vært en fallitterklæring fra første dag. I tillegg til at russiske myndigheter har satt seg på bakbena når det gjelder å ta tilbake asylsøkere, mener Ebeltoft at Justis- og beredskapsdepartementets begrunnelse for å sende asylsøkere tilbake til Russland, ikke holder mål.

Departementet begrunner instruksen med at Russland er et trygt land.

Ebeltoft er av en helt annen oppfatning.

– Russlands asylsystem har aldri vært trygt, slik regjeringen påstår, sier han.

Returnert til Russland og nektet opphold der

Ebeltoft trekker fram eksempler på hva som skjedde med noen av asylsøkerne som ble sendt tilbake til Russland, før Norge stanset disse returene.

Syriske Wadie Nidal Rizqhar fikk beskjed om at han risikerte å havne i fengsel dersom han ikke reiste fra Russland. Han følte at han at han ikke hadde noe annet valg enn å dra tilbake til Syria, hvor han ennå befinner seg. Syriske Ibrahim Alsattouf ble returnert til Russland før jul i fjor. Der ble studentvisumet kansellert og Ibrahim fikk beskjed om å forlate landet. I frykt for å bli sendt tilbake til Syria, valgte han å reise til Tyrkia.

Sistnevnte fikk imidlertid komme tilbake til Norge etter en tid i Tyrkia, og har nå fått oppholdstillatelse i Norge.

– Hans sak hvor visumet ble kansellert ved retur, beskriver det russiske asylsystemet. Det er lignende saker som denne, det nå gis avslag på, sier Ebeltoft.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har også kritisert norske myndigheter for å returnere asylsøkere som har kommet til landet via Russland. Kritikken begrunnes med at Russland har et dårlig asylsystem og at asylsøkere risikerer å sendes tilbake til landet de opprinnelig kom fra.

Til og med UDI har ytret sin bekymring vedrørende dette. I april i år ba UDI regjeringen om å endre praksis i disse sakene, etter at det kom fram at Russland hadde gjennomført returer til Syria.

Klager fører ikke frem

Turki vet ikke hva som vil skje med ham. Han har anket saken til Utlendingsnemnda (UNE), men frykter at asylsøknaden hans ikke vil bli tatt til behandling der heller.

Turki

Turki fikk frist til 10. november med å anke saken. Det har han gjort.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK

Til nå har UNE mottatt 178 klager fra syrere som kom over Storskog og som har fått beskjed om at UDI nekter å behandle søknadene deres.

I 120 av disse sakene, har UNE kommet til samme konklusjon, å nekte å behandle søknadene. 26 saker blitt omgjort og sendt tilbake til UDI for ny behandling. 32 saker ligger fortsatt til klagebehandling hos UNE.

Pr. 30 oktober i år, har UDI vurdert 5027 av 5445 asylsøknader fra søkere som kom over Storskog i fjor. 1 269 er nektet behandlet med begrunnelsen om at søkerne kom fra et trygt tredjeland, i dette tilfellet Russland. 1 764 personer fått søknadene behandlet, men fått avslag. 1 139 saker er henlagt av ulike årsaker.

Til nå har kun 850 av de 5027 Storskog-sakene som har vært oppe til vurdering, resultert i oppholdstillatelse i Norge.

Ved inngangen av november lå det ennå 418 saker til behandling hos UDI.

Om Turkis klage ikke fører frem, går han en uviss tid i møte.

Ifølge Bærvahr i UDI, er det ikke aktuelt å returnere syrere som kom over Storskog, til Syria.

– Asylsøkere som har fått avslag på realitetsbehandling av saken i Norge, har rett til å bo i asylmottak inntil de blir returnert til Russland, sier han.

For Turkis del betyr det at han blir boende i Norge på ubestemt tid. Uten asyl har han ikke rett til å studere eller jobbe. Hvis klagen til UNE ikke fører fram, vil de 2040 kronene han har fått i økonomisk støtte til nå, bli redusert til rundt 1600 kroner i måneden. Beløpet skal dekke alt unntatt bolig, som dekkes av staten.

– Skammelig behandling

Ebeltoft i Refugees Welcome To the Arctic mener disse asylsøkerne får svi for at hverken Russland eller Norge vil ta det hele og fulle ansvaret for dem.

– Dette er skammelig behandling av mennesker som er på flukt, sier han.

I slutten av oktober, fikk innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug spørsmål om hvilke planer hun har for personer som kom over Storskog i 2015, og som hverken kan returneres eller få sin søknad realitetsbehandlet i Norge.

Listhaug svarer blant annet at norske myndigheter har en pågående dialog med russiske myndigheter om retur av asylsøkere som har kommet over Storskog, og at det ikke er mulig å si noe sikkert om hva som vil skje med disse før dialogen med Russland er avsluttet.

I mellomtiden må Turki belage seg på å være i Norge, uten rett til å studere eller jobbe. Han er redd for at dette kan ta flere år av livet hans.

Turki

Turki synes det er tungt å leve i uvisshet for hva som vil skje med ham i årene framover.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK