Flere psykiatridrap kunne vært unngått

Flere psykiatridrap kunne ha vært unngått om Norge tok i bruk en dansk modell mener det Kriminalitetsforebyggende råd.

Illustrasjonsfoto, psykiatri

Nina ser på kontroll og frihetsberøvelse som en «befrielse». Hun mener det er bedre å bli sperret inne enn at hun selv og andre skal være redde for at hun skader noen. Mest av alt ønsker hun hjelp i hjemmet, døgnet rundt.

Foto: Brennpunkt / NRK

– Ofte ser vi i ettertid at det er drap som kunne ha vært unngått, hvis gjerningspersonen hadde fått nødvendig hjelp på et mye tidligere tidspunkt. I dag er det dessverre slik at mange psykisk syke ramler mellom flere stoler, og de blir ikke tatt på alvor av noen. Da vil det i noen få tilfeller ende med alvorlig kriminalitet, sier direktør Erik Navheim i det Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD).

Olsen-utvalget som kartla 140 drap i Norge mellom 2004–2009 fant at 71 prosent av gjerningspersonene hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse på gjerningstidspunktet.

LES: Nina: – Det er greit om de sperrer meg inne

Suksess i Danmark

Erik Navheim sier Danmark i snart ti år har hatt suksess med et samarbeid der politi, psykiatri og sosialvesen sørger for at psykisk syke personer får behandling på et tidligere tidspunkt.

– Det har vist seg som en meget effektiv modell, som sørger for at psykisk syke personer får behandling på et tidligere tidspunkt. Noe kriminalitet vil selvsagt da kunne bli forhindret, sier Navheim til NRK.

KRÅD har i flere år foreslått å prøve ut samme modell i Norge, uten gjennomslag. Nå håper de et tilsvarende samarbeid mellom politi og psykiatrien i Norge vil bli en del av en nye handlingsplan.

Dødsfall i Sundegata

I dette kommunale kollektivet i Flekkefjord bodde både Nina og den 64-åringen som ble drept i november 2010.

Foto: Lars Eie / NRK
Nina

Da Nina bodde hjemme på Hidra brukte hun en kjetting til å lenke seg fast til sengen når hun merket at hun mistet kontrollen.

Foto: Brennpunkt / NRK

– Psykiatri etter selvbetjeningsprinsippet

I Brennpunkt-dokumentaren «Et varslet drap?» på NRK blir det vist til flere drap som ble begått etter gjentatte bekymringsmeldinger.

Et av disse var drapet i Flekkefjord i 2010 der psykisk syke Nina etter bare noen dager i sin nye bolig i Flekkefjord sentrum drepte mannen som bodde i etasjen over.

Til tross for advarsler fra henne selv og folk som kjenner henne flyttet Nina inn i et kommunalt kollektiv i Flekkefjord sentrum. Hjemmet var uten fast nattevakt.

– Det er et eksempel på en person som burde fått hjelp. Det å skulle sørge for at man ikke begår kriminalitet selv, er jo ikke så lett hvis man har en psykisk sykdom, for ofte er ikke selvinnsikten så stor. Det er jo bra at hun passet på selv, men det kan jo ikke være psykiatri etter selvbetjeningsprinsippet, sier Navheim til NRK.

Lenket seg selv fast til sengen

Da Nina bodde hjemme brukte hun en kjetting til å lenke seg fast til sengen når hun merket at hun mistet kontrollen. Nøkkelen la hun slik at hun ikke fikk tak i den selv, men måtte vente til noen kom innom henne og kunne hjelpe.

Anne-Grethe Terjesen

Anne-Grethe Terjesen i LPP mener myndighetene ikke tar psykisk helse på alvor.

Foto: LPP

– Jeg er ikke overrasket over det. Vi må være klar over at mennesker med psykiske utfordringer har god innsikt i problemene sine, hvis de bare får den hjelpen de skal ha, sier styreleder Anne-Grethe Terjesen i Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse (LPP) til NRK.

Hun mener psykisk syke ikke er farlige i seg selv, men at mangel på hjelp gjør at de blir farlige.

– Det er ikke tvil om at psykisk helse ikke er prioritert av myndighetene. Man legger ned, og ruster ikke opp i kommunene etter samhandlingsreformen. Heller ikke pårørende blir ikke tatt på alvor. Man sier mye om det politisk, men det blir ikke tatt på alvor, sier Terjesen.

Hun mener nedrustningen viser at myndighetene ikke psykisk helse på alvor, selv om politikerne i den nye stortingsmeldingen skriver spesielt at de skal tilrettelegge for samspill mellom tjenesteapparatet, pårørende og brukeren.

– De skriver det, men de gjør lite med det og det synes vanskelig å sette i gang tiltak der pårørende kan gi sin stemme til hjelpeapparatet, sier LPP-styrelederen.

LES: –Vi er for snille med risikopersoner

Kommunen brøt loven

Helsetilsynet i Rogaland mener Flekkefjord kommune brøt loven i forkant av drapet. De mener kommunen ikke ga et forsvarlig helsetilbud til kvinnen.

Og Flekkefjord kommune innrømmer at de ikke ha nok kompetanse på området.

I dag sitter Nina på sikret avdeling på Sørlandet sykehus under tvunget psykisk helsevern.

– Det er dypt urettferdig hvis vi ikke gir psykisk syke den behandlingen de har behov for. Det er sterkt tragisk hvis personer blir offer for kriminalitet begått av psykisk syke, som kunne vært unngått, som kunne vært forebygget hvis helsevesenet hadde tatt sitt ansvar, sier KRÅD-direktør Erik Navheim.

– Når mennesker er psykisk syke og helsetjenesten har stengt for dagen, så blir det politiets ansvar. Det er uverdig å sette psykisk syke i arresten. Ofte har de ikke gjort noe straffbart en gang, men de oppfører seg rart, skremmende eller truende. Da blir det politiet som må ta ansvaret for dem, og det er ikke et slikt helsevesen vi ønsker å ha, legger han til.