Legen ble idømt ei bot på 10.000 kroner fra politiet. Helsetilsynet reagerte med en advarsel, og fant legen skyldig i å ha gjort over hundre ulovlige journalsøk. De fleste gjaldt eksmannen til kvinnen han bisto i en barnefordelingssak.
– Dette har vært en ekstrem påkjenning for han, og det er grovt hvordan sykehuset kunne la det gå et halvt år før de gjorde noe, sier eksmannens advokat Vegard Bøe Bahus.
Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner.
– Dersom sykehuset avslår, er vi forberedt på å gå til søksmål, sier Bahus.
Organisasjonsdirektør ved Sørlandet sykehus, Nina Føreland, sier hun ikke kan kommentere kravet nå:
– Vi har ikke mottatt noe, og jeg vil vente til jeg hører fra pasienten eller advokaten.
Bahus har på vegne av pasienten også påklaget forelegget fra politiet, og ber i tillegg Helsetilsynet se på saken på nytt.
Advokat Vegard Bøe Bahus representerer pasienten som opplevde at en lege som representerte eks-kona i en barnefordelingssak, snokte i journalene hos hans psykolog.
– Brukte opplysningene i barnefordelingssak
Det var pasienten som ved en tilfeldighet oppdaget snokingen sammen med psykologen sin. Sørlandet sykehus ble varslet, og det kom da frem at legen hadde vært mistenkt for dette i et halvt år uten at noe hadde blitt gjort.
– Jeg kan bare si at vi følger våre rutiner, og tar affære når vi hører om at noen urettmessig har sett i journaler, sier Føreland. Sykehuset valgte å si opp legen.
Privat hjalp legen mannens eks-kone i en barnefordelingssak der hun ville ha full omsorg. Journalførte opplysninger om mannens psykiske helse ble brukt som argument overfor offentlige myndigheter, ifølge advokaten. Denne dokumentasjonen har pasienten selv sendt både politiet og Helsetilsynet.
Organisasjonsdirektør ved Sørlandet sykehus, Nina Føreland, sier systemene i stor grad er basert på tillit.
Foto: Lars Hægeland / NRK– Rett og slett noe av det groveste jeg har sett i min praksis som helseretts-advokat, sier Bahus.
Mannen tør ikke lenger gå i terapi, fordi han ikke stoler på sykehuset.
– Jeg beklager at pasienten har denne opplevelsen, sier Føreland.
Legen var egentlig barnelege, men tok en videreutdanning innen psykiatri. Det var i den forbindelse han så i journalene ved DPS Solvang, der mannen gikk i terapi.
Barnelegen gjorde flere søk på en mannlig pasient i psykiatrien. Ifølge pasienten brukte legen opplysningene privat i en barnefordelingssak på vegne av mannens eks-kone.
Foto: Lars Hægeland / NRKTror Helsetilsynet mangler fakta
Bahus mener det er utrolig at Helsetilsynet kan konkludere med at legen ikke har videreformidlet taushetsbelagte opplysninger. Han sier det var jo nettopp slik pasienten oppdaget snokingen; legen uttalte seg om mannens psyke til offentlige instanser.
– Vil dere kreve at han fratas lisensen?
– Vi ber om at det blir vurdert ja. Vi mener Helsetilsynet ikke har hatt alle fakta på bordet når de fattet sin avgjørelse.
Fagdirektør i Helsetilsynet, Aud Nordal, sier pasienten kan klage på avgjørelsen dersom han mener det er begått saksbehandlingsfeil.
– Pasienten har her fått tilsendt hvilke dokumenter vi har hatt, men om han har mer å tilføye vil vi eventuelt se på saken en gang til.
Dersom Helsetilsynet skulle komme til at han også har videreformidlet taushetsbelagte opplysninger, mener Nordal heller ikke dette vil føre til at han mister autorisasjonen:
– Da skal han være uegnet som lege.
– Mener du han er egnet som lege ved slike etiske overtramp?
– Det er det loven som regulerer.
NRK har flere ganger tidligere vært i kontakt med legen, som ikke har villet uttale seg.
