– Legen har brutt loven og handlet uaktsomt

Statens helsetilsyn krever også at legen må arbeide i en underordnet stilling i en offentlig institusjon og gå inn i en læreprosess og motta veiledning i minst 12 måneder.

– Har handlet uaktsomt

Statens helsetilsyn mener at den kvinnelige legen har brutt helsepersonellovens § 4 i forhold til undersøkelse og behandling av 38 enkeltpasienter.

Legens yrkesutøvelse avviker vesentlig fra hva som regnes som god praksis på de forskjellige fagområdene, og legen har også brutt lovens krav når det gjelder journalføring.

Helsetilsynet mener at legen har vist sviktende faglige kunnskaper og ferdigheter ved utøvelse av yrket som allmennlege. Manglene omfatter en rekke forskjellige faglige elementer som det forventes at allmennlegen behersker. Det gjelder både pasientbehandling, journalføring og samarbeid med annet helsepersonell.

«Ditt samarbeid med dine tidligere kolleger ved legesenteret og øvrige aktører i kommunens helse- og omsorgstjeneste burde vært bedre. Du burde ha endret din praksis etter at du mottok klager og bekymringer. Vi finner at du har handlet uaktsomt», skriver Statens helsetilsyn i sin konklusjon.

Helsetilsynet mener videre at legens behandling av pasienter/pasientgrupper er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten, påføre pasienter en betydelig belastning og i vesentlig grad svekke tilliten til helsepersonell og helsetjenesten.

• LES OGSÅ: Alvorlig datasvikt i helsevesenet
• LES OGSÅ: Forbereder full evakuering av sykehusene

Mange klager over flere år

Fylkesmannen har over mange år mottatt klager og bekymringsmeldinger knyttet til legens virksomhet.

I perioden fra 2003 til 2013 behandlet Fylkesmannen i Vest-Agder 12 tilsynssaker og klagelignende henvendelser mot legen.

Flere av sakene omhandlet samhandling med annet helsepersonell, håndtering av prøvesvar, henvisninger, forskrivning av vanedannende legemidler, journalføring, samt rutiner som skal sørge for at slike forhold blir kvalitetssikret.

I fire saker vurderte Fylkesmannen at legen hadde brutt kravet til forsvarlig virksomhet og i fem saker mente Fylkesmannen at journalføring ikke hadde vært i tråd med kravet i journalforskriften.

For å opplyse saken så godt som mulig gjennomførte Statens helsetilsyn et tilsynsbesøk i kvinnens legepraksis i april i fjor og mer enn 70 pasientjournaler ble gjennomgått.

Også legekollegaer ved legesenteret fremla på eget initiativ utskrift av flere av legens journaler som de stusset på og ønsket en vurdering av.

Legekollegaene ga uttrykk for at de ikke forsto hva som stod i disse journalnotatene og hva som hadde skjedd under konsultasjonen knyttet til diagnose, legemiddelvalg, dosering, rådgivning og oppfølging av laboratoriefunn.

Statens helsetilsyn har vurdert saken opp imot helsepersonelloven, pasientklagene og legens egen forklaring knyttet til de konkrete klagesakene.

«På bakgrunn av ovennevnte er svikten i din faglige vurderingsevne og ferdigheter av en slik karakter at det er grunn til å tro at du kan bli uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet dersom du fortsetter din legevirksomhet uten begrensninger», skriver helsetilsynet i sitt vedtak i saken.

• LES OGSÅ: – Legers personlighet avgjør behandlingen

Ingen kommentar

NRK har vært i kontakt med den kvinnelige legen, via hennes ektemann, og hun ønsker ikke å uttale seg om utfallet av helsetilsynets behandling av pasientklagene.

Hun sier avgjørelsen til Statens helsetilsyn er påklaget og anket.

I legens tilsvar til helsetilsynet, som NRK har fått tilgang til, hevder hun at det aldri har kommet klager på feil medisinsk behandling. Hun hevder å ha vært flink til å oppdatere seg faglig ved å lese tidsskrifter og delta på konferanser og faglige møter.

Hun fremhever også at hun som lege er engasjert i pasientenes liv og ivrer etter å finne riktige diagnoser og er meget fornøyd når behandlingen virker.

Legen gir også uttrykk for at hun er forundret over at kommunen har sendt alle klager fra pasientene ukritisk videre til Fylkesmannen og Statens helsetilsyn.

Punktene i vedtaket fra Statens helsetilsyn:

• Legen må arbeide i underordnet stilling i offentlig institusjon (virksomhet, sykehus).
• Legen må motta supervisjon og veiledning fra overordnet lege med godkjent spesialitet. Veiledningen må vare i minst 12 måneder og veileder må sende rapport til Statens helsetilsyn etter 12 måneders gjennomført veiledning.
• Legen kan ikke delta i legevaktordninger uten i underordnet stilling under ledelse og supervisjon av overordnet lege med godkjent spesialitet.
• Eventuell ny arbeidsgiver /sykehus/institusjon og veileder må skriftlig bekrefte overfor Statens helsetilsyn at de er kjent med at legen har begrenset autorisasjon og bakgrunnen for dette.
• Arbeidsgiver må rapportere til Statens helsetilsyn ved uregelmessigheter i legens yrkesutøvelse. Med uregelmessigheter i denne sammenheng menes forhold som gjelder mulige brudd på kravet til omsorgsfull og forsvarlig helsehjelp og journalføring.
• Vedtaket innebærer at legen ikke lenger kan drive selvstendig legevirksomhet.

Enig i vedtaket

Fylkeslege i Vest-Agder Geir Stangeland sier til NRK at han er enig i avgjørelsen fra Statens helsetilsyn.

– Jeg tror det er en riktig avgjørelse ut fra de bevisene som ligger til grunn.

Stangeland sier at det ikke er uvanlig at helsepersonell får klagesaker mot seg.

– Når vi begynner å få inn klagesaker på helsepersonell så er det forskjell på graden av alvorlighet. Alt helsepersonell må regne med å få klagesaker mot seg og det er ikke uvanlig å få en klagesak mot seg. Men hvis det er mange klagesaker mot en person som går over en viss tid, så vil vi spørre om det kan være noe galt med utøvelsen av helsetjenesten. Da må vi samle sammen et godt bevisgrunnlag og sende dette over til Statens helsetilsyn for vurdering, sier han.

Stangeland mener det er uheldig både for pasientene og legen at behandlingen av denne saken har tatt så lang tid og pågått over flere år. Men han påpeker at det er helt nødvendig å gjøre grundige undersøkelser i slike saker.

– Statens helsetilsyn krever at mye av bevismaterialet er ferskt. I tillegg foretar helsetilsynet egne kontroller og undersøkelser hos helsepersonellet. Og da går det ofte lang tid før man får fattet en avgjørelse i disse sakene. Og det er ikke heldig for helsepersonellet som blir utsatt for en tilsynssak, og det er heller ikke heldig for pasienter som kan lide overlast på grunn av saksbehandlingstiden. Dette er både vi og Statens helsetilsyn opptatt av og vi forsøker å gjøre noe med dette, sier Stangeland.

– Har denne legens virksomhet vært til skade for pasienter når det har tatt så lang tid å behandle klagesakene og fatte en avgjørelse?

– I denne saken var det mange forskjellige pasientrettede tilfeller som vi fant var ukorrekt behandlet. Og det er klart at da har det vært til skade for en del pasienter. Det er uheldig med så lang saksbehandlingstid, sier han.

Stangeland tror ikke denne saken vil skade legestanden i landsdelen.

– Jeg tror ikke dette skader legestanden for legestanden generelt sett er meget god. Og vår oppgave er jo å være en slags overvåker av alt helsepersonell. Men hvis helsepersonell som har problemer ikke blir oppdaget i tide og får drive sitt virke over lang tid, så er ikke det bra, sier han.

Den kvinnelige legen har anket avgjørelsen fra Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd vil nå gå gjennom denne konkrete saken på nytt og se på Statens helsetilsyns begrunnelse for sitt vedtak.

Legen arbeider ikke lenger ved legesenteret og må nå selv skaffe seg en stilling som tilfredsstiller de kravene som helsetilsynet har satt.