NRK Meny
Normal

– Langt fra den verste flommen

Onsdag var vannføringen i Arendalsvassdraget så stor at vannet tangerte flommerket fra 1987. Det er ingen ting i forhold til de verste flommene som har vært i elva.

Flomstein Reiersøl

Flomsteinen har fire merker. Det nederste merket viser flommen i 1987. Helt øverst er merket for den verste flommen som er registrert i 1892.

Foto: Erik Wiig Andersen

Ved gartneriet på Reiersøl i Froland står en flomstein som er to og en halv meter høy. Ved normal vannføring står steinen et godt stykke fra elva. Når det er flom, hender det at vannet kommer opp på steinen.

– Da jeg var her på onsdag, hadde vannet kommet godt opp på steinen. Vannet var like under 1987-merket, sier vassdragsteknisk ansvarlig i Agder Energi, Knut Nilsen.

Verst i 1892

Flomstein Reiersøl

Knut Nilsen viser hvor høyt vannet kom på flomsteinen på Reiersøl i Froland. Helt øverst på steinen er merket som viser hvor høyt vannet gikk i 1892.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK
Nidelva skummer

Det har vært mye vann i Nidelva de siste dagene. Nå har det begynt å minske.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK
Flom på Nidelv brygge og camping

På Nidelv brygge og camping ble både campingvogner og bygg skadet i flommen.

Foto: Odd Rømteland / NRK
Flom på Reiersøl i Froland

Reiersøl i Froland torsdag. Under rekordflommen i 1892, stod vannet langt høyere.

Foto: Erik Wiig Andersen / NRK

Så langt har flomsteinen fire merker. Det nederste merket viser flommen i 1987. Et godt stykke over finner vi et merke for 1916. Langt over det igjen et merke for 1860. Helt øverst er merket for den verste flommen som er registrert i dette vassdraget. Det var i 1892.

– Det kan ha vært verre flommer før dette, men flommen i 1892 er den verste vi vet om, sier Nilsen.

Merket for flommen i 1892 er satt på grunnlag av et bilde fra Messel i Froland. Bildet viser hvor høyt vannet står på en låve i området. Merket på flomsteinen står like høyt som vannet stod på låven den gangen.

Annerledes i dag

Det er omtrent to meter mellom merket som viser flommen i oktober i 1892 og merket som ble tangert på onsdag. Vannet gjorde likevel stor skade på landbruksområder og bebyggelse. Nilsen vil ikke tenke på hva som kunne ha skjedd dersom flommen hadde blitt like ille som i 1892.

– Da var det nesten ikke veier. Det var ingen jernbane og det var mye mindre bebyggelse. Jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd dersom vi hadde fått en tilsvarende flom i dag, sier han.

I dag er vannet en drøy meter lavere enn det var onsdag.

At det kommer flere flommer er Nilsen sikker på, men han er usikker på om det noen gang vil bli like ille som i 1892.

– I 1892 fantes det ikke regulering. Da var det naturen selv som regjerte. I dag kan vi til en viss grad regulere vannføringen. Vi klarer imidlertid ikke å dempe alt.