– Kan vi få stille deg to spørsmål, spurte kirka

Oppslutningen om gudstjenester i Norge er redusert med 11 prosentpoeng det siste tiåret. Det viser statistikker gjengitt i «Tilstandsrapport for Den norske kirke».

I Agder og Telemark har nedgangen i samme tidsrom vært på 9 prosentpoeng, men nå ser det ut som den negative kurven flater ut.

De siste årene har kirken gjennomført en omfattende liturgireform, og bispedømmekontoret for Agder og Telemark ønsket derfor å spørre folk hvordan de opplever gudstjenesten og hvorfor de går i kirken.

Gode tilbakemeldinger

– Svarene vi har fått inn, er positive, sier biskop Stein Reinertsen.

– De bekrefter det vi håpet: at folk får noe når de kommer til gudstjenesten.

Et skjema med spørsmål ble sendt til 16 menigheter. Svarene skulle være anonyme.

(Saken fortsetter under grafen.)

– Forventer at Gud vil møte meg

De fleste svarte at de føler seg hjemme i gudstjenesten og at den gir næring til troen. Dette gjelder alle aldersgrupper og nesten like mye dem som er sjeldent i kirken som dem som går der ofte.

«Jeg har en forventning om at Gud vil møte meg» er krysset av som den fjerde viktigste grunnen til at folk oppsøker gudstjenesten.

Utsagnet «gudstjenesten gir meg høytid og rom for ettertanke» scorer høyt blant alle unntatt de under 19 år. De som går sjeldent i kirken, rangerer dette litt høyere enn de som går ofte i kirken.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Få blir færre og mange blir flere

– Vi gjør mye for å styrke gudstjenestelivet i kirken, sier biskop Stein Reinertsen.

– Noen steder går det nedover, men andre steder går det faktisk oppover. Det virker som det er en trend at der det er litt få, blir det kanskje enda færre. Og der det er mange på gudstjenesten, blir det flere.

Hva er karakteristisk for dem som lykkes?

Det er sjeldent én ting som gjør at noe går bra. Det betyr mye at folk får noe når de går dit. Fellesskapet må være godt for at de skal trives. Og så handler det mye om involvering. At folk føler seg sett og at de kjenner at de får være en del av fellesskapet.

Ikke like relevant for alle

Relativt mange oppgir at «gudstjenesten er relevant for livet mitt» som en viktig grunn til å oppsøke kirken søndag formiddag. Men de som går sjeldent i kirken, opplever gudstjenestens relevans som lav.

– Her har vi en utfordring, sier Reinertsen.

– Vi har et relevant budskap, men vi klarer ikke alltid å fremstille det like relevant. Dette er en utfordring kirken har stått i helt fra første dag av.

– Ønsker involvering

– Hvordan kan dette bli bedre?

– Vi må bli flinkere til å lytte til mennesker, og være opptatt av de utfordringer mennesker står overfor i dag. Og så må vi jobbe faglig godt slik at vi snakker et språk som mennesker forstår.

De som står bak undersøkelsen, bemerker at det er et tankekors at det bare er de under 19 år som ofte blir spurt om å gjøre noe i gudstjenesten. Mange oppgir «jeg blir aldri spurt om å gjøre noe» som en grunn til å ikke komme på gudstjenestene.

Svært få svarte at de går til gudstjeneste av plikt.

– For mye nytt

Mange av dem over 60 år er negative til forandringene av liturgien og svarer at det nye som har skjedd, er en grunn til at de holder seg borte fra gudstjenesten.

– Der har vi en utfordring, sier Reinertsen.

– Kirken har de siste årene gjennomført en omfattende gudstjenestereform. Både tekster som leses og musikken er blitt annerledes. Dette har vært krevende enkelte steder. Men andre sier: «Det var dét som skulle til for at vi skulle få enda mer levende gudstjenester på vårt sted.»

– Reduser antall liturgier

Biskopen har fått tilbakemeldinger om at noen som har gått regelmessig til gudstjenesten synes det er utfordrende med nye tekster og nye melodier.

– Noen steder trenger vi mer tid for å få dette til. Jeg tror at vi på sikt må få ned antall valgmuligheter slik at det ikke blir så store variasjoner fra sted til sted.

– Betyr dette at enkelte menigheter må skifte liturgi enda en gang?

– Jeg vil ikke forskuttere hva som skal skje. Dette er store saker som må jobbes med sentralt i kirken og som må diskuteres på kirkemøter fremover.

Utmeldinger

At folk i Agder og Telemark ikke kommer til gudstjeneste i den lokale kirken, betyr ikke nødvendigvis at de ikke oppsøker kristne forsamlinger. Svaralternativet «jeg deltar i kristent fellesskap andre steder» er den tredje hyppigste årsaken til at folk ikke går på gudstjeneste.

En annen grunn er at noen melder seg ut. I 2014 meldte 11.200 medlemmer seg ut av Den norske kirke.

• Les: Rekordmange utmeldinger fra kirken i fjor
• Les. Statskirken taper terreng blant nordmenn

Agder og Telemark Bispedømme hadde 50 prosent flere utmeldinger i 2014 enn året før – trolig som en direkte konsekvens av debatten rundt ekteskap mellom likekjønnede.

– Vil tiden fram mot nytt kirkevalg føre til enda sterkere polarisering og flere utmeldelser?

– Det vet vi ikke. Hver utmelding er trist for kirken, og vi har ingen å miste. Men de som melder seg ut, er promiller av det som er vårt medlemstall. Den store utfordringen er de som ikke blir døpt, som ikke kommer inn som medlemmer. Det er der vi mister de fleste medlemmene. Der må vi sette inn et arbeid slik at folk kommer og døper barna sine, sier biskop Stein Reinertsen.

• Les: Historisk lavmål for barnedåp i Norge
• Les: Biskopen maner til ro i kirken