– Jeg tenker at livet er slutt

Da Hedaya som han kalles, kom til Norge som flyktning i oktober 2015, var han en frisk gutt.

Det kommer tydelig fram i reportasjen NRK lagde i forbindelse med en fotballtrening for asylsøkere i Kristiansand noen måneder senere. Gutten som allerede da hadde lært en god del norsk, stilte velvillig opp til intervju.

– Mitt favorittlag er Start. Jeg kan tenke meg å spille for dem en gang, sa Hedaya smilende fra TV-skjermen.

Nøyaktig én uke etter, skjedde det imidlertid noe som skulle sette ham ut av spill i uoverskuelig framtid.

Kollapset på vei hjem fra trening

Da Hedaya etter neste fotballtrening var på vei tilbake til asylmottaket, fikk han plutselig så store smerter i ryggen at han falt om på bakken.

– Jeg klarte ikke å reise meg. Vennene mine måtte ringe etter ambulanse som kom og hentet meg og kjørte meg til sykehuset, sier han.

I de to og et halvt årene som har gått siden hendelsen, har han vært helt avhengig av rullestol for å komme seg noe sted. Han har mistet følelsen i begge beina og den venstre armen. Han sier at det eneste han klarer å gjøre selv, er ting som å spise og å ta på seg en T-skjorte.

Leger som har undersøkt ham, mener han har en dissosiativ lidelse, noe som betyr at lammelsene har psykiske årsaker.

Har fått beskjed om å forlate landet

Hedaya har søkt om oppholdstillatelse i Norge, men har fått avslag både fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og på klagen til Utlendingsnemnda (UNE).

I avslaget står det at han må forlate landet. Om han ikke reiser frivillig, kan politiet sende ham tilbake til hjemlandet.

Hedaya sier at han egentlig ikke har noe imot å bli sendt tilbake til Afghanistan. Han elsker hjemlandet sitt. Dessuten var det ikke hans valg å dra derfra. Ifølge ham, var det hans far som bestemte at familien skulle reise.

Problemet er å dra tilbake slik helsa er nå.

– UNE har gitt meg avslag på opphold i Norge uten å ha en videre plan for meg. Hvis jeg blir sendt tilbake til Afghanistan, hvordan skal jeg få meg et sted å bo? Hvem skal ta vare på meg? Hvem skal hjelpe meg på do? Hvem skal kle på meg? Hvem skal gi meg mat? Jeg kan ikke klare meg med bare én arm. Jeg kommer til å havne på gata, sier Hedaya.

Han sier at han ikke har noen familie i hjemlandet. Han forteller at han kom vekk fra dem under en skuddveksling på grensen mellom Iran og Tyrkia.

Ifølge ham har han ikke sett dem siden. Han sier at han ikke vet hva som har skjedd med dem og hvor de befinner seg nå.

Mener han ikke er den han sier han er

I avslaget Hedaya har fått, står det at UNE mener han ikke har rett til beskyttelse i Norge fordi det ikke er noe som tilsier at han vil bli straffet eller få umenneskelig behandling i hjemlandet.

UNE begrunner også avslaget med at det ikke festes lit til opplysningene han har gitt om sin bakgrunn og identitet.

De mener det er sannsynlig at han har oppgitt både feil navn og alder og at opplysningene han har gitt om sin familie, ikke stemmer.

– Vi mener at han har familie i Afghanistan og at han holder tilbake opplysninger om familienettverket sitt, sier nemndleder i UNE, Anne Bruland.

– Men har dere noen navn på konkrete personer i hans familie som dere vet befinner seg i Afghanistan?

– Nei, og det er fordi han holder tilbake opplysninger, sier Bruland.

UNE har et navn de mener er Hedayas. Hedaya selv sier at det ikke stemmer. Han har hele tiden hevdet at navnet han har oppgitt til norske myndigheter, er hans riktige navn. Det holder han fortsatt fast på.

Ikke syk nok

I avslaget skriver UNE også at han heller ikke har rett til opphold etter Utlendingsloven § 38, som handler om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.

I Utlendingsloven står det at helseproblemer i utgangspunktet ikke gir grunnlag for opphold i Norge, men at loven åpner for dette i helt spesielle tilfeller. Ved psykiske helseproblemer må det i utgangspunktet dreie seg om en alvorlig sinnslidelse. Ved fysiske problemer, må det som hovedregel være en akutt og livstruende lidelse.

– I denne saken mener vi det ikke er dokumentert at han har tilstrekkelige helseproblemer for å få opphold i Norge, sier Bruland i UNE.

– Har UNE møtt ham ansikt til ansikt?

– Nei. Det sentrale i denne saken har vært helsesituasjonen hans, så vi har basert våre vurderinger på dokumenterte helseopplysninger, sier Bruland.

Hedaya har blitt diagnostisert med alvorlig depresjon og posttraumatisk stresslidelse, i tillegg til en dissosiativ lidelse.

• Les også: Catrine kan plutselig bli lam

– Hvor er anstendigheten?

Internasjonal prest i Kristiansand, Odd Bjarne Ellefsen, ble kjent med Hedaya kort tid etter at han kom til Norge og har fulgt ham siden. Han deler Hedayas bekymring og stiller spørsmål ved vurderingene som er gjort i denne saken.

– Når jeg leser vedtaket fra UNE, lurer jeg på om de som har tatt denne beslutningen virkelig har forstått hvor funksjonssvak han er. De har jo ikke møtt ham selv, sier han.

Ellefsen forteller om alt Hedaya må ha hjelp til. Det er nesten alt.

– Noen vil kanskje tenke at han bare later som om han er lam. Hva tenker du om det?

– Hvis man klarer å late som i nesten to og et halvt år, så er det helt utrolig. For meg er det ingen tvil om at Hedaya virkelig har mistet førligheten, sier Ellefsen.

Hans håp er først og fremst at Hedaya skal bli frisk. Men for at det skal skje, mener han Hedaya bør få opphold på humanitært grunnlag.

– Jeg kan egentlig ikke se at det kan være noe annet alternativ i denne saken. Hvis Norge vil sende ut en så funksjonssvak person til et land man ikke vet om det finnes noen til å ta vare på ham, spør jeg hvor anstendigheten er, sier han.

– Nå er livet slutt

Hedaya sier at alt bare har blitt verre etter at han fikk avslag om opphold i Norge.

Da avslaget kom, mistet han retten til timer med psykolog, noe han sier han vært til god hjelp tidligere. Det har hjulpet ham til å tenke framover.

Nå synes han at alt ser mørkt ut.

– Jeg tenker at livet er slutt. Slik det er nå, er det to alternativ. Blir jeg sendt tilbake til Afghanistan, kommer jeg ikke til å overleve. Blir jeg i Norge uten opphold, vil jeg ikke få hjelpen jeg trenger for å bli frisk. Alt jeg ønsker er å bli frisk slik at jeg kan finne familien min, sier Hedaya.