– Hadde jeg bare blitt trodd litt tidligere

– Hadde jeg bare blitt trodd litt tidligere, hadde jeg sluppet å stå her 32 år gammel og vært helt ufør, sa Gunn-Alise Brustad da hun fortalte sin historie under Arendalsuka.

Brustad fra Evje i Aust-Agder er født med lidelsen EDS. Det er en kronisk bindevevssykdom, som gjør hver dag til en kamp. Dagene er preget av mye smerter.

Brustad måtte vente i 24 år før hun fikk rett diagnose, og har aldri fått tilbud om tilrettelegging eller rehabilitering. I dag er hun hundre prosent ufør.

Mener det satses for lite på rehabilitering

At hjelpen ikke alltid er god nok, er ikke Gunn-Alise alene om å mene. Før sommeren leverte over 36 helseorganisasjoner et felles opprop til Stortingets helse- og omsorgskomité. De mener det satses for lite på rehabilitering i Norge.

– Samhandlingsreformen og mange andre reformer har ført til at rehabiliteringsgruppen har blitt den tapende part. Det har blitt vanskeligere å få til et godt rehabiliteringsløp etter at man har blitt akutt syk, vært i en ulykke eller lider av en kronisk lidelse, sier generalsekretær i ExtraStiftelsen, Hans Christian Lillehagen.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann (H), tror ikke at det er så svart-hvitt.

– Vi vet at samhandlingsreformen har ført til at sykehus og kommuner snakker bedre sammen, men vi er ikke i mål. Det pekes på viktige utfordringer når det gjelder bedre koordinering og sammenheng i tjenestene, sier hun.

Ifølge henne er det nettopp derfor det er satt i gang et arbeid med å få flere såkalte «pakkeforløp», som går på få sammenheng i de ulike tjenestene.

– Ville gitt meg bedre livskvalitet

Gunn-Alise mener at alt kunne vært annerledes om hun hadde fått den hjelpen hun mener hun trengte.

– Jeg vet at jeg aldri kunne ha jobbet hundre prosent, men jeg vet at jeg kunne ha vært i jobb. Det ville gitt meg mye bedre livskvalitet, samtidig som det ville vært med på å sikre framtiden min, sier hun.