– Før kjempet vi alene med problemene våre

Slåsskamper, narkotikabruk og hærverk preget et røft ungdomsmiljø i Kristiansand. Nå er det gjort grep, som gir resultater.

Atdhe Gashi Kelmendi

Før lot Atdhe Gashi Kelmendi (25) et dårlig miljø stå i veien for skole, men nå er han motivert til å få seg jobb som maler.

Foto: NRK Sorlandet / NRK Sorlandet

– De har mer kontroll over dagens ungdom. Før var det sånn at de først prøvde å gjøre noe med problemet etter at ungdommene allerede hadde gått over grensen. Da er det litt for sent, sier Atdhe Gashi Kelmendi (25).

Han har tidligere vært en del av det han selv kaller et dårlig miljø.

– Jeg hang gjerne ute på kveldene, og ble introdusert for folk som levde litt på kanten. Det begynte tidlig med hasj og alkohol.

Han mener både politiet og kommunen er blitt flinkere til å ta tak i problemer.

– De har blitt bedre på å kommunisere, i stedet for å dømme. Før sto de og så på når vi gjorde noe galt, og så tilkalte de politiet. Nå har du folk som prøver å forstå seg på problemene du har opplevd. Det skaper tillit. Før kjempet vi alene med problemene våre.

Ukentlig blir det arrangert slåsskamper mellom ungdommer i Kristiansand. Slåsskampene som blir filmet og publisert i sosiale medier bekymrer både politi og skoleledelse.

I januar i fjor fortalte NRK om arrangerte slåsskamper mellom ungdommer i Kristiansand. Slåsskampene ble filmet og publisert i sosiale medier. Saken skapte bekymring hos både politi og skoleledelse.

Avtalte slåsskamper

NRK har de siste årene publisert flere saker med fokus på et tøft ungdomsmiljø i sørlandsbyen. Blant annet avtalte slåsskamper i skoletiden, som ble filmet og publisert i sosiale medier. Videoene viste medelever, som sto rundt og heiet.

Dette førte til at kommune, politi og fylkeskommune satte seg ned for å se på hva de kunne gjøre for å stoppe ungdomsvolden.

Da oppsto «Snu-prosjektet», som nå har resultert i flere tiltak.

For eksempel bekymringssamtaler og kjernegrupper hvor ungdommer møter politi, rådgiver, helsesøster og sosiallærere.

– Det er også flere voksne til stede blant ungdommene på ettermiddag, kveld og i helgene, sier leder for prosjektet, Johanne Marie Benitez Nilsen.

Hun understreker at jobben ikke er ferdig.

– Vi har klart å snu den negative utviklingen. Vi fanger selvfølgelig ikke opp alt, men tilbakemeldingene er veldig entydige på at man opplever et roligere sentrum. Vi vet at voldsstatistikken har gått ned. Det går nedover, ikke oppover.

Johanne Marie Benitez Nilsen

Johanne Marie Benitez Nilsen jobber som kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune.

Foto: Thea Gitmark Ugland / NRK Sorlandet

Gode relasjoner

Et annet tiltak som er gjort, er å ansette egne miljøforebyggende koordinatorer.

Ruben Kleiven har en slik jobb, og mener at det alltid vil være behov for noen som er tett på ungdommene.

– Mye av jobben dreier seg om å bygge gode relasjoner, og se hva som rører seg i miljøene. Noen har kanskje behov for voksenkontakt, prate og bli hørt.

Pernille Erichsen Skjevrak er forsker innenfor kriminalforebygging, og hun bekrefter at fremgangsmåtene som har blitt brukt er viktige.

– Jeg tror at et viktig forebyggende tiltak vi alle kan bidra med er åpenhet og imøtekommenhet. Å bli sett som en trussel kan virke marginaliserende og fremmedgjørende, og på denne måten potensielt bli en push-faktor for unge som stemples. Tiltak bør tilpasses den unge, og ikke omvendt.

Ruben Kleiven

Miljøforebyggende koordinator Ruben Kleiven på Tangen videregående skole i Kristiansand.

Foto: Thea Gitmark Ugland