NRK Meny
Normal

– Et spennende bistandsbudsjett

Strømmestiftelsen mener bistandsbudsjettet er gode nyheter. Det til tross for at det havner under målet som er satt.

Øyvind Aadland

Utfordrende og spennende er ord Strømmestiftelsens generalsekretær bruker om statsbudsjettet.

Foto: Strømmestiftelsen

Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet med én milliard kroner til 32,5 milliarder kroner i 2015, men det er ikke nok til å nå samarbeidspartienes mål om at én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til bistand.

Det mangler nærmere 600 millioner kroner for at én-prosentmålet skal oppnås.

– Underlig

Målet om én prosent i bistand er viktig for KrF. Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad synes det er underlig at Regjeringen ikke har nådd én prosent til bistand.

Kjell Ingolf Ropstad

Kjell Ingolf Ropstad synes regjeringen burde bruke én prosent av brutto nasjonalprodukt på bistand.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Jeg trodde vi hadde slått oss til ro med at det skulle være én prosent, og at debatten skulle handle om innretningen. Det som er avgjørende, er at vi bruker pengene mer effektivt. Og da burde de latt være å legge opp til en omkamp på det, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF.

Så sent som i august sa KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagsavisen at det var uaktuelt for både KrF og Venstre å samtale om et budsjett som ikke blir tidenes bistandsbudsjett.

– Men vi er også opptatt av hvem som får pengene og hva de brukes til. De aller fattigste, særlig i Afrika sør for Sahara, bør satses på, sier Ropstad til NRK.

– Viktige temaer som utdanning, helse og næringsutvikling nevnes også av regjeringen. Der har regjeringen en god vridning mot, men vi ser absolutt at vi har en jobb å gjøre i forhandlingene med regjeringen om bistanden.

– Spennende og utfordrende

Bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen har hovedkontor i Kristiansand. Generalsekretær Øyvind Aadland i hovedsak fornøyd med retningen som han ser i dette bistandsbudsjettet.

Strømmestiftelsen

Strømmestiftelsen holder til i Kristiansand. De jobber blant annet med utdanning, jobbskaping og mikrofinans. De har prosjekter i 13 land.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

– Det er et spennende og utfordrende budsjett. Det er riktig å resultatbaserte støtten, og jeg tror derfor det kan være riktig å redusere bilateral og multilateral støtte, sier han til NRK.

– Vinneren i budsjettet er utdannelse. Opplysning og utdannelse er god, gammeldags bistand, og det er veldig viktig for utviklingsland, og viktig for oss, sier han.

Må nå vanlige mennesker

– Satsing på næringsvirksomhet er viktig og riktig. Men det er viktig å se nedover i næringskjeden til vanlige folk i landsbyene. Hvordan kan de få jobber? Hvordan kan vanlige mennesker knytte seg til makroøkonomien i landet. Så det ene må gjøres, og det andre må ikke utelates, sier Aadland.

– Jeg håper dette budsjettet fortsatt vil sørge for penger til Strømmestiftelsen via Norad til utdannelse. Vi håper også at satsing på næringsvirksomhet kan gi oss noen penger til mikrofinansprosjekter som vi driver med, sier Ådland.

Ikke bekymret

Han er ikke så bekymret for om bistandsandelen er over eller under én prosent.

– Jeg er en av dem som håper at vi skal opprettholde et så stort bistandsbudsjett som mulig. 0,98 er jo ikke så langt fra én prosent. Det er ikke så aller verst. Men kanskje de 0,2 prosentene er et godt utgangspunkt for forhandlinger med KrF for å få budsjettet gjennom, sier Aadland.

– Jeg ser på det som en god utfordring. I det store og det hele er retningen at regjeringen fortsatt vil satse på bistand. Dessuten er det vittigere å være opptatt av hvordan man bruker de pengene man bevilger enn å være opptatt av den ene prosenten, sier han.

– Totalt uakseptabelt

En del andre hjelpeorganisasjoner reagerer imidlertid på at regjeringen går bort fra én-prosentmålet.

Flyktninghjelpen oppsummerer sin reaksjon i ett ord: Skuffende.

– I disse krisetider er det totalt uakseptabelt at bistandsposten ikke er på 1 prosent av budsjettet, sier Rolf Vestvik, samfunnsdirektør i Flyktninghjelpen, til NTB

Liv Tørres

Liv Tørres i Norsk Folkehjelp vil satse enda mer på dem som trenger det mest.

Foto: Marit Kolberg

Norsk Folkehjelp peker på at det er flere store kriser i verden i dag enn det har vært siden andre verdenskrig.

– Vi burde dermed satset mer på å hjelpe de i verden som trenger det mest, sier generalsekretær Liv Tørres.

LES: Skal få en million barn i kriseområder på skolebenken

– Kommer godt ut av det

Kjell Ingolf Ropstad sier Strømmestiftelsen kommer godt ut av det i bistandsbudsjettet., slik han ser det.

– Regjeringen har i bistandsbudsjettet varslet en vridning mot utdanning og det å skape jobber, for å løfte folk ut av fattigdom. Det er felt som også er viktige for KrF når vi skal forhandle. Disse feltene jobber Strømmestiftelsen med, så jeg tror de skal være fornøyde med temaene i dette budsjettet, sier Ropstad.

Så sent som i august sa Knut Arild Hareide (KrF) til Dagsavisen at det var uaktuelt for både KrF og Venstre å samtale om et budsjett som ikke blir tidenes bistandsbudsjett.

Konsentrasjon

Regjeringen vil kutte i antall land som mottar norsk bistand fra dagens 116 til 84 land. Tolv av landene skal være såkalte fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere.

Den første gruppen, såkalt sårbare stater, omfatter Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan. I de andre seks landene – Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tanzania – skal det særlig satses på næringsutvikling.

Bistanden til en del mellominntektsland og land der norsk bistand er mindre omfattende, skal fases ut over tid. Latin-Amerika blir trolig den regionen der flest land kuttes ut.

– Inngåtte avtaler skal ikke brytes, sier utenriksminister Børge Brende (H) i en pressemelding.

Prioriterte områder

Høyre har tidligere lovet en «historisk satsing» på bistand, og regjeringen vil satse særlig på områdene utdanning, nødhjelp, helse, næringsutvikling, klima og menneskerettigheter.

Den største økningen skjer på utdanning, der støtten økes med 550 millioner kroner til nærmere 2,4 milliarder i 2015. Målet er å doble utdanningsstøtten innen 2017.

Regjeringen foreslår også å øke innsatsen til humanitær bistand og nødhjelp med 424 millioner kroner til i overkant av 3,3 milliarder kroner.

Arbeidet for global helse styrkes med 150 millioner kroner til 2,9 milliarder. 1,3 milliarder av dette skal gå til vaksinealliansen GAVI.

Støtten til næringsutvikling økes med 290 millioner kroner. 240 millioner går til investeringsfondet Norfund, som i 2015 vil få i overkant av 1,7 milliarder kroner.