– Det er så vanskelig å tenke på at jeg får lov å sitte her, og Marie får ikke

– Jeg hørte ei jente som hylte litt, men tenkte ikke noe over det. Hylinga slutta også. Så kjenner jeg plutselig at det smeller inn i høyre side, forteller Christine Aaneland i Kristiansand tingrett.

Hun overlevde, men ble kritisk skadet da ei 16 år gammel jente knivstakk henne mens hun sto i kø på Coop OBS på Sørlandssenteret i Kristiansand 26. juli i fjor.

17 år gamle Marie Skuland døde av det ene knivstikket hun ble påført like i forkant.

– Det kjentes ut som jeg fikk støt i meg. Jeg tok meg til sida og ser at ei jente løper forbi. Jeg ser ikke ansiktet hennes, men ser hun hopper over et gjerde.

Følelseslada vitnemål

Aaneland tar flere ganger til tårene. Noen minutter inn i forklaringen, bryter den tiltalte 16-åringen sammen i gråt og ber om pause.

Også avdøde Marie Skulands familie er sterkt berørt under forklaringen.

– Det første jeg tenkte var, er det noen jeg kjenner som skal tulle med meg? Så tenkte jeg det var veldig vondt hvis noen skulle tulle med meg.

– Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Jeg så ned på golvet og så blod. Det var først da jeg skjønte at noen hadde skada meg. Jeg husker jeg tenkte; «har jeg blitt knivstukket, går det an liksom?»

Aaneland forteller at hun holdt med sin egen hånd på såret, og nektet å slippe før hun var på akutten på Sørlandet sykehus:

– For jeg visste ikke hva som skjedde hvis jeg slapp hånda mi. Etterhvert fant de ei t-skjorte. Så kom det en eldre mann som var lege. Da begynte jeg å kaldsvette, og jeg kjente at nå besvimer jeg snart. Det var veldig ekkelt, for da hadde jeg ikke noe kontroll.

Får jeg sagt noe til mannen min?

24-åringen forstod at hun ikke klarte å stoppe blødningen alene, men det virket ikke som om folk rundt henne hadde oppdaget hva som hadde skjedd.

– Jeg ropte; «er det noen som kan hjelpe meg?». Det kom bort ei ung jente, og jeg så hun ble veldig satt ut. Jeg sa til henne at jeg trodde jeg hadde blitt knivstukket og at hun måtte ringe etter ambulanse.

24-åringen ble sendt til Ullevål med kritiske skader. I ettertid har hun blitt fortalt at de slet med å stoppe de indre blødningene ved Sørlandet sykehus. Minnene fra de første dagene er vage.

– Jeg tenkte; «er det sånn det skal ende? Får jeg sagt noe til mannen min?»

Under vitnemålet fortalte Aaneland at hun hadde hørt om jenta som stadig ville hoppe fra Varoddbroa, men hadde aldri sett henne.

Utrolig takknemlig

– Hvordan har du det nå?

– Hendelsen har gjort at jeg er veldig skeptisk til folk rundt meg som jeg ikke kjenner. Det var godt for meg å begynne å jobbe. Men hvis det kommer noen bak meg, som jeg ikke har sett, så kjenner jeg det i magen.

– Jeg har gått forbi Coop OBS to ganger, og jeg har bare begynt å grine.

Aaneland viser med fingrene at hun har et rundt 30 cm langt arr på magen, og et som er noe mindre. Hun måtte gjennomgå to operasjoner.

– Plutselig kan det verke ganske intenst. Jeg føler jeg har tatt så mye smertestillende at jeg prøver å begrense det.

Legen kan ikke si noe med sikkerhet hvordan helsetilstanden vil bli i framtida, men hun forsøker å trene seg opp.

– Jeg er så utrolig takknemlig i dag fordi jeg får lov til å sitte her. Og så er det så vanskelig å tenke på at jeg får lov å sitte her, og Marie får ikke.

Aaneland gråter. Det samme gjør familien til Marie Skuland. Tiltalte ligger over bordet foran henne og gråter.