NRK Meny
Normal

– Boplikt er ikke tvang

Ingen tvinges til å kjøpe hus med boplikt, mener leder av Bopliktgruppa for øyene i Tvedestrand, Turid Hage. Hun mener grunnen til at boplikten ikke virker er at kommunen ikke gjør jobben sin og følger den opp.

Sandøya, Tvedestrand

Sandøya i Tvedestrand er fortsatt ei øy med levende kystkultur. Mange frykter at kystkulturen skal forsvinne om boplikten forsvinner, mens andre mener at boplikten ikke har noen virkning, er urettferdig og burde fjernes.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

May Olsson

May Olsson elsker livet på Sandøya og gleder seg over at øya har venteliste over folk som ønsker å flytte ut.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK
Skole Sandøya

Sandøya har fremdeles skole, men befolkninga er redd den skal forsvinne.

Foto: NRK

– Det er helt topp å bo på Sandøya. Her er det fredelig og rolig og lite stress i forhold til på land. Og her er flotte oppvekstvilkår for ungene, sier May Olsson.

Hun har bodd 27 år på Sandøya i Tvedestrand, ei av tre øyer i kommunen som fremdeles har boplikt.

I Olssons testamente står det at de som arver huset hennes på Sandøya enten må flytte dit eller selge huset. Men hun vil ikke snakke om boplikt, for hun er med i Sandøy Vel, og velet har bestemt seg for ikke å gå inn i boplikt-debatten.

Debatten splitter mange lokalsamfunn, som på Veierland i Nøtterøy, men det har de klart å unngå på Sandøya.

Ei levende øy

Sandøya er ei levende øy med skole til og med 4. klasse, 16 barn i barnehagen, idrettslag, barneidrett og voksenkor. Her er båtbyggeri, nærbutikk og rutebåt, og posten blir levert på døra. Folketallet går sakte men sikkert oppover.

– Vi har stor sommerbasar, hummerfest, julebord og internasjonal matfestival her på øya. Koret har arrangert suppefest og rett som det er kommer noen og holder en eller annen konsert, sier Olsson.

Totalt er det nå seks-sju tomme hus på Sandøya som etter loven skulle hatt fast bosetting. I tillegg står noen hus tomme fordi de er arvet, og derfor lovlig kan brukes som feriebolig.

Posten til Sandøya

Et par ganger hver dag kommer og går rutebåten fra Sandøya. I tillegg går postbåten, som kommer med brev, aviser og regninger. Postmannen kjører rundt på øya med firehjuling og leverer posten på dørene.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Men mange på øya er bekymret. Hvert år frykter de at skolen skal bli lagt ned. Forsvinner skolen, forsvinner butikken. Så forsvinner barnefamiliene, rutebåten og posten. Deretter forsvinner boplikten, fordi kommunen ikke kan opprettholde gode nok kommunale tjenester til befolkninga.

– Tiden moden for Ågerøya

Akkurat dét er i ferd med å skje på det som betegnes som ei av Sørlandets fremste kystperler, Ågerøya i Lillesand.

Nå har skolebarna som tidligere ble fraktet med skolebåten flyttet for å begynne på videregående. Dermed er skolebåten borte, og med den postgangen og søppeltømminga på øya. Kommunen har også problemer med å garantere åpen råk inn til fastlandet når det fryser til om vinteren.

Å oppheve boplikten på Ågerøya har vært diskutert i mange år, men nå er tiden moden, mener KrFs Andreas Daniel Brovik.

Han er førstekandidat for KrF i Lillesand, partiet som trolig får det avgjørende ordet etter valget. Høyre og Frp vil fjerne boplikten fra Ågerøya, og med KrF på laget vil de etter alt å dømme ha klart flertall.

– Kommunens tjenestetilbud er ikke godt nok til å rettferdiggjøre boplikt på Ågerøya. Det er en komplisert sak, men etter mange runder har jeg kommet fram til at boplikten bør fjernes, sier Brovik.

Video Boplikt

SE VIDEO: Boplikten er igjen et hett tema kysten rundt, nå i valgkampen. I en av Sørlandets største kystperler, Blindleia i Lillesand, kan den stå for fall etter årets valg.

– Boplikten virker ikke

Professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Normann Aanesland, er klar i sin dom: Boplikten virker ikke.

– Det er ikke noe sted i landet det blir flere bebodde hus med boplikt, og det er først og fremst på grunn av slektskapsparagrafen, sier Aanesland.

Slektskapsparagrafen gjør at du fritas for boplikt når du arver en eiendom av dine foreldre eller andre nære slektninger.

Aanesland er kritisk til at ikke flere kommuner tør å ta bort denne paragrafen, og mener at dersom de ikke gjør det, bør de fjerne hele boplikten.

– Boplikten gjør det faktisk billigere for familien å ha ei perle av en eiendom som fritidsbolig, fordi det blir lavere pris på eiendommene, de blir lettere å arve og man får lavere eiendomsskatt, sier Aanesland.

Han tror slektskapsparagrafen aldri vil tas bort i kommunene langs sørlandskysten.

Har fjernet slektskapsparagrafen

Men noen kommuner har tatt det steget. I 2009 ble det nemlig åpnet opp for at kommunene kunne ta bort slektskapsparagrafen, slik at også arvede boliger må brukes til helårs bosetting. Ni kommuner i Norge har så langt fjernet paragrafen. Én av dem er Hemsedal.

– Hemsedal er en turistkommune og har hatt problemer med at det er vanskelig å få nok boliger til fastboende, samtidig som mange bolighus har vært brukt til fritidsformål.

– Det er bakgrunnen for at paragrafen ble fjernet i 2010. Man ønsker at hus bygd for fast bosetting skal brukes til fast bosetting, sier jordbrukssjef i Hemsedal, Viel Ribberud.

Innbyggertallet i Hemsedal stiger, det samme har boligprisene gjort. Kommunen har slitt med å finne nok boligtomter, samtidig som en del hus i boligfelt og andre områder har blitt til fritidsboliger ved generasjonsskifte.

– Slektskapsunntaket er nylig tatt bort og vi har ikke kjent virkningen på kroppen ennå. Men det har ikke vært noen heit diskusjon om temaet her. Nå er det valg og det er ikke noe hett tema nå heller. Folk flest innretter seg og synes boplikt er greit, sier Ribberud.

Mange av de som eier bolig i Hemsedal, men ikke bor der, oppfyller boplikten med å leie ut til sesongarbeidere i mer enn seks måneder av året.

Ribberud tror på boplikt: – Alle vet at for å kjøpe et hus i Hemsedal må jeg bo der, og innretter seg etter det. Jeg tror det har en langsiktig positiv effekt, sier hun.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Boplikt kan ha en hensikt

Seniorforsker Magnar Forbord ved Bygdeforskning er enig med Aanesland i at boplikten ikke ser ut til å virke etter hensikten. Men han mener at boplikt kan ha en hensikt i bestemte soner av en kommune.

Magnar Forbord

Seniorforsker Magnar Forbord mener boplikt kan ha en virkning i pressområder.

Foto: Bygdeforskning

– Lesja kommune hadde boplikt, men opphevet den for den hadde ingen hensikt. I Lesja er det ikke et stort arbeidsmarked og det er nok boliger til de som vil bo her. Her står valget mellom å ha fritidsbosetting, eller ingen bosetting i mange av de tomme husene, sier Forbord.

– På Sørlandet er det annerledes. Her er arbeidsmarkedet større og det er et attraktivt fritidsboligområde, slik at her er det en reell konflikt og konkurranse, sier Forbord.

Mange tomme boliger

Tvedestrand kommune opphevet boplikten i store deler av kommunen i 2005. Siden den gang har det bare vært boplikt på øyene Lyngør, Borøya og Sandøya, i tillegg til i den gamle bebyggelsen i Tvedestrand sentrum.

Emly Monrad

Emly Monrad plukker plommer i hagen i idylliske Krokvåg. Hun skulle gjerne sett lys fra flere vinduer i nabolaget i vinterhalvåret.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Etter at boplikten forsvant har de fleste av de gamle, sjønære eiendommene som er blitt solgt i Tvedestrand, blitt til fritidsboliger.

På idylliske steder som Krokvåg, Sagesund, Dypvåg og Normannvik står flere hus tomme vinteren igjennom. Mange flere enn i 2005. En del av dem er arvet, men mange er også blitt solgt til høystbydende, ifølge folk som bor i området.

– Det er blitt stillere, selvfølgelig. De store husene du ser der nede er sommerboliger, der bor det en ung gutt, det huset leies ut, det der står tomt, sier Emly Monrad og peker.

Hun har bodd sjønært i Krokvåg hele sitt liv og har ingen planer om å flytte. Huset hun vokste opp i er ett av flere som er blitt sommerhus.

– Det er så mange fine plasser her at jeg godt kan forstå at folk ikke vil selge, men ha dem som sommerhus, sier Monrad.

Ting kan tyde på at boplikt har en hensikt i populære fritidsområder på Sørlandet.

Magnar Forbord

Hun har ingen sterke meninger om boplikt, men hun synes det er dumt at lokalbutikken er blitt borte, og hun liker å kunne se lys i husene også om vinteren.

– Alle sier at det er så trist om vinteren. Noen av sommerhuseierne tar seg råd til å ha på en utelampe, men mange steder er det helt mørkt.

– Jeg spurte en av dem om de kunne investere i en lyspære, og det gjorde de. Når man kikker ut av vinduet på mørke høstkvelder er det koseligere når det ikke er helt mørkt, sier Monrad.

Sjønære boliger Krokvåg, Tvedestrand

Disse tre sjønære boligene i Krokvåg i Tvedestrand er i dag alle fritidsboliger.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– Er ikke tvang

– Grunnen til at boplikten ikke virker er at den ikke følges opp av kommunen. Når det innføres lover og regler, må det også være et kontrollsystem som skal håndheve disse. Det mangler fullstendig i Tvedestrand kommune, sier Turid Hage.

Turid Hage

Turid Hage leder Bopliktgruppa for øyene i Tvedestrand. Hun mener boplikten ikke virker fordi kommunen ikke følger den opp.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Hun er leder for Bopliktgruppa på øyene i Tvedestrand, ei gruppe som jobber for at de bopliktbelagte eiendommene skal bli bebodd hele året, og for at Tvedestrand kommune skal ta tak i at mange ikke følger boplikten.

– En del bopliktsaker kom opp i kommunestyret i 2006 og det ble gjort et flertallsvedtak om at boligene måtte tas i bruk som helårsbolig innen august 2007. Da har administrasjonen plikt til å følge opp, men ingenting ble gjort før vi i Bopliktgruppa tok affære og klaget.

– Huseierne ble da tilskrevet. Noen meldte fiktiv flytting, andre skrev klagebrev som ble arkivert, og alle vet at kommunen ikke gjør noe mer. Det kom ingen nye beboere hit etter dette.

Hage mener de færreste ville akseptere at ikke kommunestyrets vedtak blir fulgt opp i andre saker. Men politikerne skylder på manglende ressurser, mens administrasjonen sier det ikke er politisk vilje til å forfølge sakene. Og ingen vil ta seg bry med eventuelle rettssaker mot kommunen.

– Bopliktgruppa har ingen intensjon om å «luske i buskene» og drive kontroll. Vi vil bare at kommunen gjør jobben den er satt til. Man kan være for eller i mot boplikt, men har man boplikt må den følges opp. Det må være likhet for loven.

Hytter på Sandøya

Hyttene ligger tett på Sandøya i Tvedestrand, og folketallet dobles her om sommeren.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Må gjøre det attraktivt å bo

Der får Hage støtte fra seniorforsker Magnar Forbord i Bygdeforskning.

– Dersom kommunen ikke følger opp boplikten over flere år har den ingen effekt. Da er det ikke boplikten som ordning som ikke fungerer, men kommunens oppfølging som gjør at den ikke virker.

Har man først sagt A og innført boplikt, må man si B og følge den opp, mener Forbord. I tillegg må kommunen legge til rette for attraktive boområder.

– Boplikt er et negativt virkemiddel. Kommuner som innfører boplikt bør tenke gjennom om de har brukt nok positive virkemidler til å gjøre det attraktivt å bo på stedet. Kan for eksempel ikke kommunen sørge for åpen råk fra ei øy og inn til fastlandet, kan man ikke kreve at folk skal bo der om vinteren, sier Forbord.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Skal bo av lyst

Ordfører i Tvedestrand, Jan Dukene, vil gjerne kvitte seg med boplikten. Men ikke fordi den ikke virker. Han mener folk må få bo der de vil.

Jan Dukene

Ordfører Jan Dukene i Tvedestrand ønsker at boplikten skal fjernes, men dette er ikke valgkampsak i årets valg.

Foto: Espen Bierud / NRK

– Boplikt er negativt ladet. Ingen skal måtte bo i Tvedestrand, de skal gjøre det fordi de har lyst.

– Mange velger nå å ha to hus. I 1965 innførte man hyttebegrepet, nå er det kanskje modent for å tas bort. Man må heller se på inntektssystemet til kommunene, og hvordan skattepengene skal fordeles mellom bo- og fritidsboligkommunen, sier Dukene.

Han synes også det er rart at folk som er for boplikt, ikke er villige til å ta bort slektskapsparagrafen.

– Jeg har utfordret SV og Ap på dette flere ganger, men jeg får unnvikende svar om at det blir å dra det for langt. Men slik jeg ser det, er det det samme hvorfor huset er mørkt - om det er sønnen til noen, eller en rik østlending som eier det - huset er jo likevel mørkt. Det har forundret meg mange ganger, sier Dukene.

Store verdier på spill

Boplikt eller ikke boplikt er også et økonomisk spørsmål. Det ligger store verdier i en sjønær eiendom med utsikt over idylliske holmer og skjær.

Kjøper man en eiendom på et sted med boplikt, er prisene langt lavere enn på et sted uten boplikt. Mange tør ikke selge eiendommene de har arvet, fordi de kan gå glipp av store penger om boplikten oppheves. Noen tør ikke flytte til fritidseiendommen de eier, fordi det da vil oppstå boplikt på den.

En god del av husene med boplikt er nesten ubeboelige om vinteren og trenger store oppgraderinger for å kunne fungere som bolig etter dagens standard. Noen av dem er nesten små museer, som vil måtte «ødelegges» for å kunne tilfredsstille dagens standard.

Å diskutere endringer i boplikten på Sørlandet er bokstavelig talt å ferdes i farlig farvann.

Kulturarv på spill

På Sandøya gleder May Olsson seg til å ta imot to nye barnefamilier som flytter ut i november. Flere familier står på venteliste for å flytte ut, men det er ikke nok boliger.

– Unge folk med små barn etablerer seg her ute. Noen av dem kommer fra øya her og vil flytte hjem igjen. De deler opp familietomter og bygger hus. Det er veldig positivt.

Arvid Røseth Hansen, May Olsson, Turid Hage

Arvid Røseth Hansen, May Olsson og Turid Hage sitter ved det som om sommeren er et kafébord.

Foto: NRK Sorlandet

– Vi har også folk fra Sør-Amerika som bor her, og flere er på vei for å bosette seg her, sier Olsson.

Vi sitter utenfor lokalbutikken, hvor det er kafé og mye liv om sommeren. Det er ikke kø i kassen i dag. Skolen er også tom, for elevene er hjemme hos en av foreldrene og lærer å lage saft i dag.

– Det er viktig for etterslekten at de unge har mulighet til å bosette seg langs kysten og ivareta kystkulturen. Kulturen blir borte når det ikke er folk som bor her, sier Turid Hage.

– Hva gjør vi mot barna våre som aldri får mulighet til å oppleve å bo på ei øy?

Sandøya, Tvedestrand

I gamle dager bodde fiskerne og matrosene på østsida av Sandøya. Rederne og kapteinene bodde på vestsida av øya. Her på vestsida står de fleste boligene tomme i dag.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK