Over hundre startet i ellevilt løp: 50.000 høydemeter på én måned

Påskekosen må vente for deltakerne i elleville Hagemanns Høydemeterløp. Vinneren kåres skjærtorsdag etter flest mulig kilometer på 24 timer. – Jeg skal krype i mål, hvis det trengs, sier Mari Melsom Kristensen (39).

Ettermiddager, kvelder, netter.

Lette sko. Tynn jakke. GPS-klokke med høydemåler.

Hvert døgn i mars har løperne lagt bak seg i gjennomsnitt 1600 høydemeter.

– Jeg ga beskjed til mann og barn. Jeg er opptatt i hele mars, sier Mari Melsom Kristensen i Søgne, Kristiansand.

Hun har tatt i bruk hele døgnet.

19 deltakere henger fortsatt med landet rundt.

Fem er kvinner.

Mount Everest x 6

Oktober måned, 2020: «Ekstremløp-gründer» Einar Hagemann satt hjemme i Svelvik i Drammen.

Han trengte en utfordring. Han var for lengst gått lei av mosjonsløp, asfalt og startnummer.

– Pandemien tvang nok frem en virtuell løsning. Alle kan være med. Der de bor, sier Hagemann.

Han lanserte «primtallsløp». Deltakere løper på primtall-datoer fra 2 og utover, antall kilometer som datoen tilsier.

Så lenge man orker. Det var mange som orket, ganske lenge.

Og dette var gøy. Noen nye ideer?

– Så kom det spørsmål om høydemeter. Da kjørte vi på, sier løps-gründeren, som dermed skapte månedskonkurransen Hagemanns Høydemeterløp.

Einar Hagemann

– Alle som melder seg på får medalje. Og vi gjør det sammen, uten å være sammen, sier gründer Einar Hagemann i Drammen, som tidligere har lansert både «primtallsløp» og «oddetallsløp».

Foto: PRIVAT

107 personer meldte seg fra Finnmark i nord til Agder i sør.

De ryddet kalenderen. Og underkastet seg reglene som er like enkle som de er brutale. Hver dato skal ganges med 100. Det skal gjennomføres 31 ulike høydemeterløp.

100 meter, 200 meter, 300 meter og opp til 3100 meter.

Rekkefølgen velger man selv.

Inntil man når 49.600 høydemeter.

Samme topp - 300 ganger

– Jeg går i mitt eget tempo. Det er fantastisk at det går an å samle så mange høydemeter.

Mari Melsom Kristensen flyttet alle «unødvendige avtaler» til april. Og tok i bruk naturen rundt hjemstedet Søgne.

En 160-meters topp er besøkt nærmere 300 ganger.

– Det er helt ubegripelig, egentlig. At det går an, sier 39-åringen.

For to-tre år siden startet hun sitt første ultraløp, og ble med i en voksende bevegelse her i landet.

Ved inngangen til 2000-tallet talte det norske ultraløper-miljøet noen titall særinger.

Nå regner Friidrettsforbundet at rundt 2500 deltar i ulike ultrakonkurranser.

– Jeg er ikke så rask til å løpe bortover. Men oppoverbakker er min sjanse. Og jeg liker å utfordre meg selv, sette noen mål, sier Melsom Kristensen.

– Og jeg trives egentlig best i mitt eget selskap.

Olav Engen, nettredaktør Kondis.no

– Folk kan bo hvor som helst og være med i den grad de selv vil. Virtuelle løp vil fortsette også etter at verden blir normal igjen, sier kondis.no-redaktør Olav Engen.

Foto: privat

Virtuelle løp øker

Alle deltar der de bor. Alle deltar alene.

GPS på armen, treningsapper og skjermbilder.

Innsatsen dokumenteres elektronisk og godkjennes.

– Slike virtuelle løp har vokst fram under pandemien. Og jeg tror det er kommet for å bli, sier Olav Engen i ultraløpsutvalget i Norges Friidrettsforbund.

Han har fulgt Høydemeterløpet som redaktør for nettstedet kondis.no.

Ultraløp og ulike former for ekstrem-konkurranser har vært på frammarsj de siste 10-15 årene.

Engen tror terskelen for å delta, paradoksalt nok, kan oppleves lavere enn for tradisjonelle gateløp.

– 10 kilometer på asfalt kan være slitsomt, en maraton enda tøffere. I ultraløp kommer du deg gjerne ut i skogen. Å gjennomføre betyr ofte mer enn tiden det tar, sier Engen.

– Det er en annen opplevelse. Og det appellerer til alle nivåer.