– Det er ikke alltid de som sitter på offentlige kontorer forstår ideene man kommer med. Da kan det være vanskelig å få støtte til utvikling, sier Oddvar Mørland Karlsen.
Han står bak firmaet Oystercatch i Arendal, som utvikler en plukkemaskin som skal fjerne stillehavsøsters.
I Kristiansand forsker tak-gründer Jim Roger Pettersen i Agder Tak på hvordan droner kan gjøre jobben på taket enklere og mer effektiv.
Flere millioner kan forsvinne
De to er blant de få som har søkt om penger – og fått det. For Agder-fylkene er dårligst i landet på å søke om forskningsmidler beregnet på små og mellomstore bedrifter.
I potten ligger fortsatt nesten åtte millioner kroner. Ved årsskiftet må ubrukte penger returneres til forskningsrådet og fylkeskommunene som har bevilget støtten.
– Det er synd, vi er i siget nå. Vi skulle gjerne hatt alle pengene, sier Bjarne Sverkeli, prosjektleder for Forskningsmobilisering Agder.
Både tak-gründeren og Oystercatch fikk 200.000 kroner hver gjennom Forskningsmobilisering Agder for å utvikle sine ideer.
– Vi har fått penger til å utvikle stillehavsøstersen som kan bli tilskudd til fiskefôr, enkel kalking av sure vann og jordforbedring, sier Mørland Karlsen.
Enkelte steder blir det trangt om plasserer det plass til få andre arter enn stillehavsøsters.
Foto: HavforskningsinstituttetForskningsmotvilje flere steder
FORREGION (Se faktaboks) er et samarbeid mellom Forskningsrådet og fylkeskommunene. Det startet i 2017 og avsluttes i 2019. På landsbasis finnes det i dag en pott på minst 13 millioner kroner til forskning, som ingen søker om.
Så langt er dette fylkene Norges forskningsråd har oversikt over, som ikke har fordelt alle sine midler:
- Finnmark: rundt en og en halv million kroner
- Nordland: Vil ikke ut med summen før ved årsskiftet
- Sogn og Fjordane: omtrent én million kroner
- Østfold: rundt to millioner kroner
- Agder: opp mot åtte millioner kroner
Årlig får fylkene som er med i prosjektet 2,5 millioner til forskning.
– Det vi ikke klarer å bevilge i år, mister vi. I fjor innvilget vi ikke ett eneste prosjekt, sier Sverkeli.
Prosjektleder Bjarne Sverkeli i Forskningsmobilisering Agder sier alle som oppfyller kravene og søker om midler komme til å få.
Foto: Mads Nielsen / NRKAnne Solheim, seniorrådgiver i forskningsrådet opplyser at de jobber med forslag til justering av kriteriene for tildeling av midler.
Skylder på EU-krav
Årsaken til at få søker, kan være EUs krav til statsstøtte, der bedriftene må dokumentere at de jobber og betaler ut timene i lønn.
– Tidligere kunne de stipulere arbeidstimer og lønnen det ville tilsvare, nå krever EU at bedriftene yter like mye selv, som det de får i støtte, sier Sverkeli.
Det kan ekskludere de minste bedriftene.
– Det er viktig for oss at bedriftene som søker støtte viser at de har behov for prosjektene og at de legger noe i dem selv også. Støtten skal ikke være «gratis penger», sier Solheim i forskningsrådet.
Oddvar Mørland Karlsen som driver firmaet Oystercatch i Arendal ønsker endring.
– Jeg etterlyser en mer helhetlig tankegang hos det offentlige når vi kommer med ideer. Dessuten er søknadspapirene vanskelige og språket uvant, understreker han.
Firmaet Oystercatch Arendal har fått støtte til å forske på hvordan stillehavsøstersen kan utnyttes på alternative måter som kalking- og bedring av næringsjord.
