Rektor rydder timeplanen på grunn av lese- og skrivevansker

– De bruker så mye krefter på å lese og skrive at de ikke mestrer skoledagen. Hva skal vi gjøre for å hjelpe dem?

Gry Jacobsen har vært lærer på ungdomsskolen i en årrekke.

I fjor tok skolene selv over den såkalte Logos-testen, som viser hvor gode elevene er til å lese og skrive.

– Våre kartlegginger viser røde tall. Mange av elevene er under kritisk grense, sier hun.

Legger bort andre fag

Ungdomsskolen har slått alarm.

– Vi gikk ut på barneskolene og advarte fordi vi er veldig bekymret. Det er for sent å vente til ungdomsskolen med å få vite at du har lese- og skrivevansker, sier Jacobsen.

Rektor ved barneskolen Landvik, Kjetil Glimsdal, ser alvorlig på tallene fra ungdomsskolen.

– Vi har bedt lærerne legge bort andre fag og emner, og prioritere lesing i alle fag.

Glimsdal sier han er svært bekymret over hvor dårlige ungdommene er til å lese og skrive.

– Vi må sette inn støt tidlig slik at elevene våre er forberedt på hvordan de skal takle livet.

En av skolens pedagoger er omgjort til ren lesepedagog. Leseleksene skal prioriteres foran andre lekser.

– Så skal vi teste mer, og vi begynner med de laveste trinnene, sier Glimsdal.

– Virker som barn i dag gir lett opp

De siste årene har det blitt stadig mer skjermbruk på skolene. Rektoren gir det noe av skylda.

– Vi må også bruke de fysiske, trykte bøkene. Elevene må lære seg til å kunne lese lengre tekster. Det er som med all annen trening. Det må øves, øves og øves.

Ellen Beate Marthinsen har fått rollen som lesepedagog.

Hun tror barnas tålmodighet er det største problemet.

– Det virker som barn i dag gir lett opp. Når man krever noe av dem, blir det ofte til at de vil velge lettere utveier, sier hun.

På biblioteket til Grimstad ungdomsskole sitter venninnene Malise Nathalie Pedersen Bornhauser og Liv Grethe Selmer og leser i hver sin bok.

Begge er glad i å lese, men innrømmer at telefonen som regel vinner over boka.

– Det er jo mye mobil og skjerm og sånn. Da glemmer man litt boka, og syns det er litt kjedeligere å lese enn å være på internett og sånn, da, sier Malise.

Hun syns det er leit at mange av skolekameratene hennes sliter med lesingen.

– Det er jo litt trist. Man burde jo kunne lese, for det er jo veldig viktig.

Gjelder hele landet

Resultatene fra de nasjonale prøvene for 8. trinn i 2020 viser at leseferdighetene har gått ned over hele landet.

I lesing er nå 27 prosent av elevene på de to laveste mestringsnivåene.

Samtidig har både andelen gutter og jenter på de to høyeste mestringsnivåene gått noe ned fra 2019.

For gutter er dette den laveste andelen siden måling av utvikling begynte.

Resultatene for årets nasjonale prøver blir først kjent 10. november.

Urovekkende

Egil Gabrielsen ved det nasjonale Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger er overrasket over de siste resultatene fra de nasjonale prøvene.

Han har vært nasjonal prosjektleder for PIRLS, en internasjonal leseundersøkelse for 5. trinn, hvor nesten 60 land er med.

Den siste PIRLS-undersøkelsen som er rapportert, ble gjort i 2016, og da viste resultatene en klar fremgang for de norske elevene. Resultatene fra PIRLS 2021 presenteres i løpet av 2022.

– Jeg blir jo litt forundret, og det er veldig urovekkende hvis dette indikerer at vi nå har slappet av i norske skoler. Lesing er ikke blitt mindre viktig i løpet av den siste femårsperioden.

Og Gabrielsen utelukker ikke at økt skjermbruk i undervisningen og på fritiden kan ha en betydning.

– Det vil være mange ulike årsaker til at en elev strever med å lese. Men jeg tror skolene skal være obs på overdreven skjermlesing, spesielt for de svakeste leserne.

Melby advarer

Kunnskaps- og integreringsminister, Guri Melby (V) sier skolene er forpliktet til å gi elevene opplæring i tråd med læreplanene.

– Lesing er definert som én av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. Skolene har frihet til å prioritere lesing som en del av opplæringa i ulike fag, men det betyr ikke at de kan legge til side opplæringen i fagene, sier hun.

Når det er sagt, har Melby tillit til at lærerne og skoleeierne både har elevenes faglige utvikling og trivsel i tankene, når de tilpasser skoledagen for elevene.

– Alle barn skal selvsagt oppleve at de mestrer hverdagen, sier Melby.

Melby sier det er fordeler og ulemper med å lese på skjerm, og at det er opp til hver enkelt skole hva de vil prioritere.

Hun tror den store satsingen på læreres videreutdanning vil ha stor verdi for fremtiden.

– Siden 2013 har nærmere 50 000 lærere fått tilbud om videreutdanning med støtte fra staten, og i år satser vi 1,54 milliarder kroner på å gi lærere et tilbud om videreutdanning, legger hun til.