Av 3700 nødanrop og alarmer hittil i år er nesten 1700 unødvendige alarmer som fører til utrykninger.
Dette koster både dyrebar tid og penger, ifølge brannsjefen.
– Det er et for høyt tall. De siste årene så har tallet gått nedover, bygningseiere har blitt flinkere til å ta vare på sine alarmanlegg og til å montere utstyret riktig, men fremdeles er det for høyt, sier Svendsen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Tallet har gått ned
Antallet unødvendige alarmer har gått ned de siste årene, fordi brannkorpsene i Agder har skrudd opp prisen på gebyrene for slike utrykninger.
I Østre Agder brannvesen koster likevel en unødvendig utrykning flere tusen kroner på brannvesenets eget budsjett.
Men prisøkningen for dem som eier alarmanleggene har virket skjerpende, sier Svendsen.
Likevel er gapet mellom gebyret man betaler for en unødvendig utrykning og de faktiske kostnadene, på flere tusen kroner. Dette må fellesskapet betale, ifølge Svendsen.
– Jeg kan bare snakke for Østre Agder brannvesen som jeg kjenner godt. Her får vi igjen cirka 4000 kroner, mens en utrykning koster cirka 9.000 kroner, så vi taper cirka 5000 kroner for hver utrykning, sier han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Mange har direktekobling
Sykehusene på Agder, større institusjoner, hoteller og næringsbygg er blant de som er koblet direkte til brannvesenets 110-alarm i Agder.
Brannsjefen i Østre Agder brannvesen, Svend Svendsen, peker på at gamle alarmer, lyn og torden, og feilplasserte detektorer er hovedårsaker til unødvendige utrykninger.
Men også sløvhet og likegyldighet hos håndverkere fører til unødvendige utrykninger, ifølge Svendsen.
Mange privatpersoner har sikkerhetsavtaler med kommersielle vaktselskaper, men Svendsen advarer folk mot å tro at brannvesenet rykker ut hvis disse alarmene går.
