NRK Meny
Normal

Reisebrev fra Sommertoget: Sommerjobb i verdensklasse

Første uke på skinnene er unnagjort. Slik gikk turen.

Sommertoget

Sommertoget har vært én uke på skinnene.

Foto: NRK
På Sommertoget

Sitter på Sommertoget, og har PC-en foran meg på bordet, som konstant vugger fra den ene til den andre siden, i sporets krengende svinger.

Har på hodetelefoner med støydemping og musikk, og skal liksom jobbe. Støydemping på, fordi i samme «pokervogn» sitter blant annet Reiseradioen, Dyrevenn, og deler av crewet til Sommeråpent.

De har pause nå, men i hodet deres surrer det tanker om kveldens eller morgendagens sendinger. Ragnhild Silkebekken sier til kollega Bjørnar Pedersen, at hun i morgen vil at det skal bli «dritbra sending».

Martin Steinsholt er den som jobber nå, lager Minutt for Minuttsendingene som skal gå i ettermiddag. Han står klar til å hoppe av på alle stasjoner hvor toget stopper. Det gjør også Fantorangen.

Dagene på Sommertoget

Det er vanskelig å konsentrere seg om det som skjer på skjermen til PC-en. Fordi gjennom Sommertogets skjermer, de store gjennomsiktige flatene som også kan kalles vindu – så utspiller det seg en vakker sending. Og når den blant alle tilfeldige sanger i spillelista mi, plutselig lar Jeff Buckley sette sitt sukk til reisen, ja da blir det klisjefylt fullkomment.

Se Norge gjennom togets skjermer og høre hans Halleluja. Det er bare å kapitulere. Slutte å skrive og se ut. Se på det norske landskapet tonesatt til en nesten hellig låt.

Nå kjører vi inn til Majavatn stasjon, første stopp etter Trofors, på vei til Grong.

Og DER, gikk Fantorangen akkurat forbi i vogna, for å være klar til å hoppe ut. Barna skal få hilse på. De voksne også. De cirka 30 menneskene som har kommet for å ta imot Sommertoget på Majavatn stasjon, bor her og er en del av Norge.

Fantorangen på Majavatn stasjon

Fantorangen er svært populært blant de små på alle stasjonene vi stopper.

Foto: Åse Marie Bendiksen

Det blir servert fra sørsamer en type buljong, eller veldig svak kaffe, som det flyter reinsdyrkjøtt biter i. På hvert eneste lille eller store sted hvor toget har stoppet, har befolkningen som bor her, gitt smaksprøver på lokale retter.

Barna har med tegninger og små gaver til Fantorangen. Dere skulle bare visst hvor viktig Fantorangen er for barna der ute! Selv de som gråter når de møter han i full størrelse, og at det kan bli litt vel overveldende.

Så er de korte 10 minuttene over, og konduktøren vinker oss ombord i toget. Vi vinker gjennom vinduene til toget. Takk for at vi fikk lov til å møte dere her, på Majavatn stasjon.

Neste stasjon er Namsskogan. Så Lassemoen. Deretter Harran. Etter hvert kommer vi fram til endestasjonen for dagen, Grong. Og sånn går dagene, første uka på Sommertoget.

På Majavatn stasjon

Nadia sammen med Betty Kappfjell på Majavatn stasjon.

Foto: Åse Marie Bendiksen

Kulturformidling

Befolkningen i Trofors rigget til en stor utendørsscene. De laget folkefest for bygda si. Her opptrådte det lokale Blues Brother-bandet med «Gimme some lovin». Vi fikk høre joik, rock, country, og den lokale «Tracy Chapman», kvinne alene på scenen med vakker stemme og sin enslige kassegitar.

Trofors hadde laget underholdning for alle sine, og vi fra Sommertoget var så heldig at vi fikk lov til å delta. Snakk om å være på riktig sted til riktig tid!

Og så barnekoret.

Den lokale ildsjelen, kanskje lærer eller kanskje kultursjef, står på scenen i en nydelig 50-talls kjole, hvit bunn med gule roser og grønne blader på.

Hun leder barna og oss, gjennom en forkortet versjon av Hakkebakkeskogen, som gir plass til at barnekoret synger tre sanger. Vi får høre «So, ro, Lillemann» som Klatremus sitter i treet og synger til Mikkel Rev slik at han sovner.

Sangen om Bestemor Skogmus som heldigvis blir tatt av vinden med paraplyen sin, og fløyet i sikkerhet – bort fra de farlige dyra som vil spise henne, slik at hun lander ved døra til Morten Skogmus sitt hus. Dyra i Hakkebakke skogen avholder sitt møte om at det er dumt å spise hverandre, og bestemmer at alle skal være venner. Da passer det selvsagt å avslutte med å synge Bamses fødselsdag.

Trofors

Mange fremmøtte på Trofors stasjon.

Foto: Even Nielsen / NRK

Samle folket

Jeg fikk mer enn klump i halsen av å denne vakre kulturformidlingen. Kanskje er det ikke så rart at vi NRKere som er så heldige å få reise med Sommertoget, hele tiden snakker om hvor rørt vi blir.

For dette er noe av det som er viktig i vårt oppdrag. NRK skal samle folket. Vi skal styrke norsk og samisk språk og kultur. Dette gir oss i NRK muligheten til å fortelle vår felles historie.

Vi skiller oss ut, ved å gjøre slike fantastiske produksjoner. Det å være ute og møte vårt publikum er det vi lærer av. Hva betyr noe for vårt publikum, hva er det de synes er verdifullt å bruke tida si på?

Jeg tror alle som får lov til å møte de vi skal lage innhold til, gjør at vi blir enda bedre på å forstå vårt publikum. Vi ser dem, vi snakker med dem, vi hører dem synge, vi hører dem fortelle om sitt sted og kultur, vi smaker på maten de er stolt av.

Jeg tenkte at det at Marcus og Martinus kommer fra et så flott sted som Trofors. Kanskje er det ikke så rart at de har fått så stor suksess? Kan hende de også var med å spille roller i Hakkebakkeskogen da de var små?

Det var sikkert lokale ildsjeler som tok initiativ til å sette opp forestillinger også for ti år siden. Lokalt og nasjonalt innhold, som gir oss felles historier. Som gir fellesskap og gjenkjennelse. Kulturarv og forståelse for hverandre.

Alt vi møter på denne reisen er Norge. Det er unikt. Dette er oss.

Vi håper og tror at NRK bidrar til å binde Norge sammen.

Folk på Bjerka stasjon

Folkeliv på Bjerka stasjon.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK