– Det er fire års jobb. No er den plassert, seier Marianne Bredesen fornøgd.
Ho har saman med to andre kunstnarar, Sebastian Kjølaas og Siri Hjorth, utvikla monumentet som i dag kom til på Vassbakken i Skjolden. Den austerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein oppheldt seg Skjolden i lange periodar.
– Han fekk bygd ei hytte her ved Eidsvatnet, kor han rømte litt vekk og kom for å få ro til å skrive og tenkje, fortel Bredesen.
Hytta hans i Skjolden skal setjast opp att i originalstand.
– At monumentet blir ein «teaser» opp til hytta vil eg absolutt tru, seier ho.
Av furu
Monumentet er ei sju meter lang «munnhand» som er laga av furu frå Nordmøre.
– Vi vil gi han eit monument som kanskje seier noko om måten han tenkte på og korleis han snakka om språk, seier Bredesen.
Dei tre kunstnarane har gjennom fire år fordjupa seg i tankane til Wittgenstein. Ved hjelp av innebygde høgtalarar kan munnhanda både snakke og plystre.
– Kunsten er språk utan grammatikk, gjennom kunsten kan ein vise ting. Wittgenstein sa at det ein ikkje har språk for, må ein vise.
– Skapar meining
Kjølaas seier munnen og handa i lag dannar meining.
– Munnen bruker ein til å snakke med, handa til å skrive med. Saman skapar dei meining. Wittgenstein seier at språket først får meining når ein handlar med det, bruker det i kvardagen, seier han.
At handa kan plystre, har også si naturlege forklaring. Bredesen fortel at filosofen hadde rykte for å vere ein god plystrar.
– Han brukt mykje tid på fjellet for å kunne gå i eigne tankar. Og då plystra han. Så då valde vi å ha med det. Det eine sporet med plystring er basert på eit stykke av hans einarma bror, som var ein verdskjend pianist.
Har brukt hundrevis av timar
Før det kom til Skjolden, har monumentet teke ein lang veg frå Dovre. Monumentet er nemleg forma ut ved Hjerleid handverkssenter. Treskjerar Njål Andreassen har vore sentral i arbeidet.
– Eg trur eg har brukt cirka 350 til 400 timar på det. Det er kjekt å gjere nok som ikkje er gjort før, seier han.
Nabo til monumentet, Kristin Lunde, meiner det vil smykke ut plassen det står på.
– Det blir veldig dekorativt. Og så er det ei meining med det, fordi det er Wittgenstein, seier ho.
Avdukinga skjer laurdag om ei veke. Bredesen håpar monumentet kan bidra til å gjere filosofien til Wittgenstein meir tilgjengeleg.
– Det er både litt humoristisk, men har også ein litt lettare innfallsvinkel til ganske tung filosofi. Det kan kanskje skape ei interesse hos folk, seier ho.