I fjor vart det 100 nye dekar med økologisk produksjon i fjordfylket, og mykje tyder på at auken blir minst like stor i år.
Assisterande landbruksdirektør hos fylkesmannen, Bjørn Harald Haugsvær, skulle likevel ønskje at det gjekk endå fortare.
– Eg er veldig nøgd med at det går framover, men vi skulle sjølvsagt ønskje at det gjekk fortare, seier Haugsvær og viser til at det framleis er for lite norsk økologisk frukt til å mette marknaden.
Har satsa stort
På Kaupanger finn vi ein av dei økologiske hagane i Sogn og Fjordane. Ingebjørg Strand Heiberg viser oss stolt rundt i eplehagen sin, der frykta no er plukkeklar.
– I år er det jo kjempeavling, seier ho og viser fram eple i mange forskjellige sortar.
Saman med dei andre økologiske hagane i fylket står altså Sogn og Fjordane for ein fjerdedel av norsk økologisk frukt og bærproduksjon.
Men samanlikna med vanleg produksjon er tala små. Difor har Sogn og Fjordane og Hordaland dei siste åra vore statlege føregangsfylke for å auke den økologiske produksjonen av bær og frukt.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Assisterande landbruksdirektør hos fylkesmannen Bjørn Harald Haugsvær meiner dei har lukkast med prosjektet.
– Det er moro å sjå at vi no har ein fjerdepart av den nasjonale produksjonen. Det blir lagt merke til at vi er gode på dette, slik vi også er på konvensjonell bær og fruktdyrking, seier Haugsvær til NRK.no.
(Artikkelen held fram under biletet)
Vil likevel ha meir av denne frukta
Likevel vil han ikkje seie seg heilt nøgd med auken, sjølv om det i år fjor vart produsert 100 nye dekar med økologiske produkt. Haugsvær seier han svært gjerne skulle sett at auken var større, men er likevel fullt klar over at det ikkje let seg gjere over natta.
– Dyrkarane skal klare å følgje med. Dei skal klare dei biologiske utfordringane, hanskast med sopp og med store skadedyr, forklarar Haugsvær og legg til:
– Der gjer vi store framsteg.
Han viser til at ein no brukar biologisk olje for å kjempe skadedyr, i staden for synestetiske sprøytemiddel.
– Dette er ei måte å kjempe mot skadedyr på som også dei konvensjonelle frukt og bærdyrkarar tek etter. Dette fordi det er like effektivt som dei kjemiske midlane.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Det har gått veldig bra
På Kaupanger fortel Ingebjørg Strand Heiberg at nettopp arbeidet med sprøytemidlane var grunnen til at ho gjekk over til økologisk produksjon.
– Eg ville gjere noko for å sleppe unna sprøytearbeidet. Vi prøvde med økologisk produksjon i delar av hagen først, så har vi lagt om alt etter kvart, seier ho til NRK.no.
Erfaringa ho har hatt så langt med å drive økologisk er berre positiv.
– Det har gått veldig bra, eg trudde vi skulle få fleire problem, spesielt med insekt, seier ho og viser til at dei framleis nyttar seg av svovelpulver mot sopp.
Berre 10 prosent kjem frå Norge
Sjølv om det no blir dyrka stadig meir økologisk frukt og bær, så er det ikkje nok. Enno er produksjonen så liten, at det berre er i den høgste høgsesongen at du kan vere så heldig å finne frukta i butikken.
Haugsvær meiner det difor er viktig at produksjonen held fram med å vekse.
– Skal vi få varer fram i butikken slik at eg og du som forbrukar kan finne desse varene, så må produksjonen aukast betydeleg, seier den assisterande landbruksdirektøren.
Han seier det per i dag er svært mykje av den økologiske frukta og bæra som blir selt i butikkane frå utlandet.
– Av det som blir omsett av økologiske eple nasjonalt er det berre 10 prosent som er produsert her i Norge.
– Vi har ein jobb å gjere for å auke den økologiske produksjonen i Norge, og ta ein større del av marknaden.