– Skihopping på TV er ganske ekstrem. Men eigentleg er det ein ganske trygg sport med få skadar. Det er fleire skadar i fotball for å seie det slik, seier Henning Sæthre.
Han fortel at sporten har vorte tryggare dei siste 20 åra. Noko av grunnen er V-stilen. Det er også viktig å byrje tidleg.
– Du ser ikkje dei styggaste ulykkene lenger. Det er ein annan svevekurve enn for 20 år sidan, seie Sæthre.
Nedgang i sporten
– Dei siste 10–15 åra har talet på aktive skihopparar dalt veldig mykje. Tidlegare var vi eit godt miljø og har fått fram nokre gode skihopparar, fortel Sæthre.
I vår vart han vald til ny leiar for hopp – og kombinertkomiteen i Sogn og Fjordane Skikrins. Sæthre har sjølv skihopping som hobby.
– Det er vanskeleg å seie nøyaktig kva nedgangen skyldast. Men snøfattige vintrar og mykje jobbing med preparering av hoppbakkane kan spele inn. Dessutan krev det ein del frå foreldre, og ein må ha med foreldra for å få med ungane.
Rekrutteringssamlingar
– Skal vi behalde skisporten må ein ta litt tak sjølv. Skihopping er den tøffaste sporten som finst, seier han.
Søndag 9. juli vart det arrangert plasthopping i Bjørkelibakken på Fjelli i Stryn kommune.
– Oppmøtet var som forventa. Mellom 7 og 10 aktive skihopparar kom. Men eg det skulle gjerne ha vore fleire. Vi må få fram igjen skisporten i fylket.
Han trur gode skihopparar som Anders Fannemel har god innverknad.
– Det han fekk til var utruleg godt gjort. Han hadde ikkje optimale forhold. Mykje har blitt betre dei siste åra, seier han.
Kompetanse og utstyr
Han meiner nærmiljøa har mykje kompetanse å ta av.
– Fylket har mange gode trenarar. Blant anna Lorentz Fannemel som no er trenar i Trøndelag og Stig Morten Fredheim som er trenar for Lillehammer Hopp.
– Ein treng ikkje å ha eit hysteri om riktig utstyr. Sjølvsagt kostar det noko, men mykje godt utstyr finn ein brukt. Dessutan har klubbane mykje gratis utstyr ein kan få låne.