Tonje må ut med 80.000 fordi ho bur i feil kommune

– Vi har sjø og fjell, og sol nesten heile natta om sommaren. Her vil vi byggje oss nytt hus så snart som mogleg, seier ho.

Småbarnsfamilien har funne draumeplassen rett utanfor Nordfjordeid sentrum. Her ligg sjøen heilt inn i hagen, medan fjella reiser seg på baksida.

Men staten har enno ikkje kartlagt faren for flaum og ras i området. Dermed må Sjaastad og sambuaren sjølve betale for geologiske undersøkingar. Rekninga kan nærme seg 100.000 kroner.

– Vi skal bu her med ungane våre og vil ha det trygt.

– Det hemmar utviklinga

Situasjonen for paret i Nordfjord er ikkje eineståande, slik er det mange stader i landet.

I mars i fjor fekk kommunane endå strengare krav om å undersøke og forsikre seg om at alt er i orden før dei gir klarsignal til bygging. Grunnforhold og eventuell rasfare skal vere kartlagt.

Men å lene seg på Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er førebels vanskeleg. NVE har begynt å lage detaljerte ras- og flaumsonekart, men klarar berre ti kommunar i året.

• Les også: 41 potensielle skredområde skal undersøkjast - kan ta mange år

– Vi meiner det hastar. Vi ser at det hemmar utviklinga, seier byggesakshandsamar Roar Sætre i kommunen.

Berre i Eid har kommunen det siste halve året hatt fleire titals saker der det blir kravd at geologar synfarer tomtene.

Store deler av kommunen er såkalla aktsemdsområde. Det betyr at skredfaren må kartleggast nærare, fram til NVE sine detaljerte kart er klare.

– I dei aller fleste tilfella er det ikkje ein reell skredfare. Ei enkel skredvurdering kan koste mellom 70.000 og 100.000 kroner, medan ei større grunnundersøking vil kunne koste fleire hundre tusen kroner. Privatpersonar vil gjerne telje på knappane om det er økonomisk gjennomførbart, seier Sætre.

• Les også: Skredfaren gir dyrare tomter
• Les også: Lang ventetid på skredkart gir bygging på farlige steder

Kan ikkje love fortgang

Det vil ta tid før alle områda i Norge som treng raskartlegging får det. Brigt Samdal i NVE seier kommunar som er mest utsette, blir prioritert først. Med auka løyvingar er håpet at dei kanskje kan klare litt fleire enn ti kommunar årleg.

– Det er nok alltid slik at ein gjerne skulle gjort meir.

– Skal ein bu trygt rundt omkring må ein sjekke at ting stemmer i kvart enkelt tilfelle, seier han.

I Eid er familien Løfsnes Sjaastad utolmodige. Hadde dei budd i ein kommune der NVE er ferdig med kartlegginga, kunne dei spart store summar.

– Det kan verke urettferdig, men det er vi som vil byggje no. Vi må gjere undersøkingar, vi vil byggje eit hus som kan stå der også om 100 år.

• Les også: Han kom med nye skredkart som på sikt kan bety at matjord må ofrast