Den frykta og mykje omtala dyresjukdomen skrantesjuke er funne på til saman fem dyr i Norge.
Den er påvist på tre villrein i Nordfjella og på to elgar i Selbu i Trøndelag.
Men sjukdomen som råka elgane i Trøndelag, er ikkje av same type som den som er påvist på villreinen i Nordfjella.
– Sjukdomen på elgane i Selbu er ein annan type prionsjukdom. Den er aldri før blitt rapportert nokon stad i verda, seier prionforskar Sylvi Benestad ved Veterinærinstituttet til NRK Sogn og Fjordane.
Må truleg utryddast
Ho var med i fagkorpset som heldt folkemøte i Lærdal kulturhus onsdag, der det vart varsla at heile villreinstamma i sone 1 av Nordfjella, truleg må utryddast for å vinne over den frykta dyresjukdomen.
Skrantesjuke på villreinen i Nordfjella er lik sjukdommen Chronic Wasting Disease i Nord-Amerika, og kunnskapen norske forskarar støttar seg på, er frå erfaringane som er gjort her.
Veit lite om sjukdomen
Benestad åtvarar om at forskarane veit svært lite om den nyoppdaga sjukdomen i Trøndelag.
– Vi veit svært lite. Og vi veit ikkje kva som er skilnaden mellom den nye sjukdomen og den meir kjende sjukdommen i Nordfjella og Nord-Amerika. Heller ikkje kva som blir konsekvensane, om den smittar meir mellom hjortedyra eller ikkje, seier Benestad.
– Betyr funnet at skrantesjuke har vore i Norge lenge?
– Det veit vi lite om, fordi det er testa minimalt i Europa. Men det eg veit er at typen aldri før er rapportert. Dette er alvorleg, for alt vi veit om Skrantesjuke har vi lært av typen som finst i Nord-Amerika.
– Må vere meir varsame
Det har tidlegare blitt sagt at desse dyresjukdomane ikkje er farlege for menneske. Men med den nyoppdaga greina av skrantesjuke, vil ikkje forskarane ta nokon sjansar.
– Skrantesjuke på reinsdyr er ikkje farleg. Men vi veit absolutt ingenting om den nye på elgane, seier Benestad.
Ho vil ikkje på noverande tidspunkt slå fast at den nye varianten av skrantesjuke er farleg for menneske, men dei kan ikkje utelukke det.
– Eg seier ikkje at det er meir farleg. Eg seier berre at vi må vere varsame fordi vi veit ingenting. Det må meir forsking til. Veterinærinstituttet har alt sett i gong undersøkingar, seier Benestad.