Hopp til innhold

Sju danskar går i fotsporet til Kong Sverre

FLÅM (NRK): Sju danskar og ein nordmann har sett seg føre å attskape ruta Kong Sverre og Birkebeinarane tok for 800 år sidan.

Danskar på tur i Flåm

NATUROPPLEVING: Historieinteresse og turglede går hand i hand for reisefølgjet som no skal følgje ruta Kong Sverre nytta då han og Birkebeinarane måtte trekke seg tilbake frå Voss for 800 år sidan.

Foto: Halvor Farsund Storvik / NRK

På laurdag starta turfølgjet frå Håreina stasjon, fire kilometer frå Flåm sentrum.

– Eg vil gjerne sjå om det let seg gjere å gå i Kong Sverre sitt fotspor i 2015. Og håpar at vi sju danske vandrekameratar får ei oppleving av Norge og den fantastiske naturen, seier turleiar Jens Grønlund.

Reisefølget går av toget

STARTA I FLÅM: Turfølgjet går av Flåmsbana på Håreina stasjon i Flåm. Her startar den seks dagar lange vandringa.

Foto: Sogn og Fjordane / NRK

Historisk reise i vakker natur

Det var her i Flåm at Kong Sverre i 1177 starta krigarferda mot Bergen, men måtte vende tilbake til bygda etter å ha møtt stor motstand frå lokale bønder.

Turleiar Jens Grønlund

TURLEIAR: Jens Grønlund er historieinteressert og meiner han har snusen på den opphavlege ruta Kong Sverre brukte.

Foto: Halvor Farsund Storvik / NRK

Kong Sverre og Birkebeinarane var på denne tida i konstant krig om makta i landet, noko som kulminerte i slaget ved Fimreite i 1784. Kong Magnus miste livet og Sverre Sigurdsson vart eineveldig konge – rett nok utan at stridane var over.

Men det er mykje usemje om akkurat kva rute Kong Sverre og hans menn gjekk sju år tidlegare.

– Då eg byrja å lese om det synst eg det var mykje som verka feil. Eg har valt den ruta eg tykkjer er mest sannsynleg. Kong Sverre ville gjerne gå i dalane, med godt utsyn, slik at han kunne sjå fiendane. Difor er ruta lagt etter dalane, seier Grønlund.

Dei første til å gå ruta

Etter seks dagar på mars reknar turfølgjet å nå Fronnes ved Aurlandsfjorden neste fredag, der dei vil ta ein RIB-båt tilbake til Flåm.

Men før dei kjem så langt, må dei gjennom mykje tøft terreng, store delar utanfor faste ruter.

– Det er ingen som har gått denne turen før. Og vi veit ikkje korleis terrenget er, seier Grønlund.