Aksjonen vart avslutta klokka 12 onsdag. Då var 23.667 lastebilar talde på landsbasis. Av desse var 8.441 utanlandske.
Av 409 talde lastebilar i Sogn og Fjordane, var 83 utanlandske.
- LES OGSÅ: Overraska over få utanlandske bilar
– Eg må seie at det var mindre utanlandske køyrety enn det i alle fall eg, og eg trur mine kollegaer i Sogn og Fjordane NLF, var budde på, seier fylkesleiar Rolf Olav Tenden.
Skilnad
På Skei i Jølster var 47 (24 prosent) av 264 lastebilar utanlandske, medan 36 (17 prosent) av 264 talde køyrety i Stryn hadde utanlandske registreringsnummer.
Også den store prosentvise skilnaden mellom teljepunkta overraskar Tenden.
– Men kan ha med at her er meir kystorientert opp mot møre og fisk som gjer litt meir utanlandsk, seier fylkesleiaren i NLF.
– Trur du ein kunne fått anna resultat med å gjennomføre teljinga på eit anna tidspunkt?
– Det er vanskeleg å seie. Vi ser at det er litt sesongvariasjon. No er vi akkurat ferdige med den verste trafikken på inngåande av både planter og grønnsaker, og fiskeeksporten har gått ned siste 14 dagane. Hadde vi vore tidlegare ute, så kunne vi fått andre tal, seier Tenden.
19 teljepunkt
Aksjonen omfattar 19 teljepunkt over heile landet. Lastebileigarforbundet meiner det går langt fleire utanlandske vogntog på norske vegar, enn det styresmaktene er klar over.
(Artikkelen held fram under tabellen)
- LES OGSÅ: App skal kartlegge ulovleg køyring
NLF hevdar mange av dei utanlandske køyretya driv ulovleg transport. Det er nemleg strenge reglar for korleis selskap frå utlandet kan drive transport i Norge, men kontrollane har til no vore svært mangelfulle meiner NLF.
Reglane seier at utanlandske bilar berre kan køyre maksimalt tre turar i løpet av ei veke innanfor Norges grenser. Deretter må bilen ut av landet.
Spente på landstal
Vidare stiller reglane krav til at transporten skal vere av tilfeldig karakter, noko som utelukkar faste avtalar om køyring.
NLF hevdar mange utanlandske selskap snor seg unna desse reglane, og fryktar dette skal gå hardt utover norske sjåførarbeidsplassar.
– No er vi spente på kva tala på landsbasis er, så vi kan samanlikne, seier Tenden og trur andelen utanlandske vogntog i Sogn og Fjordane er lågare enn andre stader i landet.
Lokale variasjonar
Dette kan Tenden ha rett i. Ved Trengereid i Hordaland var 224 av 671 talde køyrety utanlandske. Det er kvar tredje lastebil.
Ikkje uventa var største delen utanlandske vogntog nær grensa. Ved Svinesund var 91 prosent av vogntoga utanlandske. Prosentdelen i Kongsvinger var 71 prosent. Dernest var største delen av utanlandske vogntog ved Hernes (50 prosent) i Hedmark.
Ved grenseovergangane er det ikkje unaturleg at med stor overvekt av utanlandske vogntog. Trekkjer ein Svinesund og Kongsvinger i frå totalen, er 27 prosent utanlandske lastebilar.
NLF arbeider framleis med tala og er venta å komme med ein offisiell uttale seinare onsdag.
Fleire teljingar
I Stryn meiner Tenden at tala allereie kan gi Statens vegvesen råd om når tid på døgnet det kan vere lurt å stengje vegar om det skulle vere naudsynt. Skal tala brukast opp mot styresmaktene, meiner han ein bør gjennomføre nye teljingar.
– Vi må ha fleire teljingar for å sjå utvikling før vi kan bruke det til noko. For det første viser det at det er store utanlandske transportmengder på norske vegar. Vi er opptekne av like konkurransevilkår som utanlandske. Det være bompengebrikker i bilane, at det blir betalt for å køyre på bomvegar. At det er like lønnsvilkår som norske, at det ikkje er sosial dumping, seier han og avsluttar:
– Kabotasje er og blir her, men ein må jobbe vidare mot ulovleg kabotasje.
– Under sterkt press
Geir A. Mo, administrerande direktør i Norges Lastebileigarforbund, meiner tala syner godt kva køyretøy som er å finne på vegane våre.
– Vi er klar over at dette ikkje er ein vitskapleg studie, men det er eit godt bilete på kven som køyrer på våre vegar gjennom eit vanlig døgn i juni, seier han.
– Resultatet underbyggjer langt på veg vår påstand om at norsk landtransportnæring er under sterkt press, seier Mo.