Fylkesordførar Nils R. Sandal meiner utviklinga er gledeleg.
- Kan tene gode pengar
- Vi har sett at utviklinga i det tradisjonelle landbruket ikkje har vore så enkel, og då har mange bønder sett etter andre måtar å skaffe seg attåtinntekt, og dette er ein veldig god måte, for her ligg det uutnytta ressursar. I tillegg er kraftprisen i ferd med å bli god for produsentane.
Dei åtte konsesjonssøknadane som skal handsamast i Fylkesutvalet er i hovudsak kraftverk som er planlagde i Nordfjord. Og gode sjansar til å tene pengar gjer at stadig fleire grunneigarar no ser om det er mogeleg å byggje ut elva som renn forbi eigedommen deira. Sandal seier dette er viktig for utviklinga av bygdene i fylket.
Grunneigarar går saman
Gloppen er kanskje den kommunen der utbyggingsiveren er størst. Leidulf Bogstad er ein av initiativtakarane til Øvre og Nedre Årdal kraftverk på Breim. Der har fleire grunneigarar spytta inn millionar av kroner i utbygging av småkraftverk. Men Bogstad trur prosjektet vil bli velukka.
- Vi ser på vatnet som renn forbi, og vi har lese og høyrt om andre som jobbar med slike planar. Vi har undersøkt og funne ut at vi har eit lønsamt prosjekt og difor har vi jobba for å realisere det. Kraftprisen har gått opp, samstundes er det små bruk her i Årdalen, slik at vi ser ikkje så lyst på framtidsutsiktene i det tradisjonelle landbruket om vi ikkje kan basere oss på andre inntekter.
Også Jens Skjerdal i Skjerdalen har gått saman med ein annan grunneigar om eit kraftprosjekt. Han vedgår at kostnadane er store, men håpar å hauste store inntekter etter kvart.
- Har du eit kraftverk får du levere straum på nettet og får betalt for det. Vi har eit godt prosjekt. Investeringane sett i høve til det vi kan produsere er gunstige.
- Viktig kraft ut på nettet
Fylkesordførar Sandal seier prosjekta også betyr at ein får viktig kraft ut på linjenettet.
- Alle desse småkraftverka representerer ei ganske bra mengde kraft når vi slår dei saman. I tillegg er det stort sett små elvekraftverk som ikkje gjer store miljøinngrep.
