Hopp til innhold

Ny behandling av Lærdalselva

Kampen mot lakseparasitten i Lærdalselva held fram i morgon. No er håpet at elva endeleg skal bli kvitt parasitten.

Lærdalselvi

NY BEHANDLING: Lærdalselva skal gjennom to nye behandlingar i år. Denne gongen håpar ekspertane å ta knekken på lakseparasitten for godt.

Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

I morgon held kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris i Lærdalselva fram. Vassdraget skal gjennom to behandlingsperiodar i år med surt aluminium som verkemiddel.

No håpar prosjektleiar i Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA), Atle Hindar, at dei omsider skal gå sigrande ut av kampen.

– Det er det som er målet. Vi starta ei utryddingsbehandling i fjor og vi gjentek det same i år. Så håpet er å utrydde parasitten i Lærdalselva, seier Hindar.

Fleire mislukka forsøk

I 1996 vart lakseparasitten Gyrodactylus Salaris påvist i Lærdalselva for første gong. Året etter vart den behandla med rotenon. Denne behandlinga førte til tap av tolv tonn laks og sjøørret i elva.

Etter seks-sju år dukka parasitten opp på ny, og hausten 2005 og våren 2006 vart elva behandla igjen, denne gongen med surt aluminium. Likevel vart parasitten påvist på ein lakseunge i oktober i 2007, og i 2008 vart Lærdalselva, saman med naboelva Erdalselva, på nytt behandla med surt aluminium.

Trass i fleire mislukka forsøk på å utrydde parasitten, trur no prosjektleiaren i NIVA at det kan gå denne gongen.

– Den aluminiumsbehandlinga som vi brukar har vore under utvikling gjennom fleire år. Dei tidlegare behandlingane har anten vore i ein tidleg fase i metodeutviklinga, eller så har det vore reine smitteavgrensande behandlingar. Så det er vel først no at vi har sagt at vi er i stand til å gjennomføre ei utryddingsbehandling. Det starta vi i fjor og skal avslutte rundt 1. oktober i år, seier Hindar.

Betre behandling

Behandlingsutvikling har blant anna bestått av at det er hinta inn ekstern ekspertise på korleis laksen oppførar seg, kva leveområde den brukar, og korleis lakseungar bevegar seg i forhold til innstrøyming av grunnvatn.

– Det er det eine, at vi er betre til å treffe spesielt lakseungar, der den oppheld seg. Det andre er at vi behandlar elva i ein lengre periode. Både i fjor og i år så består behandlinga av først ein 14-dagars periode, og så eit par veker pause, og så ein ny 14-dagars behandling. Så totalbehandlinga både i fjor og i år er lengre enn tidlegare, seier Hindar.

Når ein kan vente seg ei friskmelding av elva veit han ikkje sikkert, men om behandlinga fungerer denne gongen kan det skje om fem år.

– Når det gjeld sjølve behandlinga og resultatet av den så er det ein friskmeldingsperiode. Det vil seie at dersom parasitten ikkje vert påvist dei første fem åra etter at vi er ferdig med behandla, så vert elva friskmeld, seier prosjektleiaren.

Og det er det Hindar håpar skal skje fem år etter årets behandlingar.

– Ja, det er det vi jobbar for no, seier han.