Skredet gjekk rett over ein vårstøl med dyrka mark. Der var det utplassert ein saltstein, noko som gjer at det var ekstra mykje sauer akkurat der massane kom ned. Men kor mange dyr han har mista har ikkje sauebonden fått oversikt over enno.
– Det er så vanskeleg å vite. Eg har sleppt dei på utmarka, så då må eg nesten sanke inn igjen alt for å sjå. Men eg har ein ni-ti lam som står og skrik etter mødrene sine. Så det er i alle fall ein del som er vekke, seier han.
I går fann han eit daudt lam, som måtte gravast ut av raset.
– Elles har eg ikkje funne nokon daude sauer enno, men no skal gravemaskina kome over på hi sida så vi får grave vekk nokre massar, slik at vi får heim igjen dei sauene som står fast bort i der.
- Les også:
– Maks uflaks
Baggetun byrjar å lure på om det er høgare makter som ikkje ønskjer at det skal drivast med sau i Krundalen. I fjor var det jerven som herja, i går tok raset nye sauer, to dagar etter at han hadde sleppt dei på beite.
– Det er maks uflaks at det kom akkurat no. Hadde det gått fjorten dagar før eller fjorten dagar seinare, då hadde det ikkje vore så mykje sau borti der. Då hadde sauene reist til fjells og vore meir spreidd, seier han.
– Det sjølvsagt trist når sauene reiser på den måten. Det trass alt liv det er snakk om, så det er fælt å tenkje på.
Startar ryddinga
No må han rekne med mykje ekstraarbeid, både for å rydde opp etter raset og å sjå til lamma som har mista mødrene sine.
– Vi må nesten ha dei heime, så vi får tillegsfora dei. Det er ikkje så greitt å sleppe dei.
I dag har gravemaskin rydda i opp i elva ved brua der det hadde lagt seg mykje jord og stein. Bonden var lenge redd for at brua skulle ryke.
– Og så vil han prøve å komme seg over på hi sida av elva og grave vekk noko av raset, slik at vi får heim sauene som står fast borti der.
Så startar arbeidet med å få vekk massar og planere ut beiteområdet som no ligg dekka av jord og stein.
– Det må ordnast opp igjen, viss ikkje er det nesten ikkje råd å ha sauer bort i der.
- Les også:
- Les også: