– Eg les framleis med særskild interesse alt som står om Balestrand i lokalavisa. Det seier leiaren i Fjærland sogelag, Anders Bøyum, 17 år etter at Fjærland gjekk ut av Balestrand.
– Det var dit vi fòr når vi hadde gjeremål eller skulle til legen og slikt, seier han.
Og det var i Balestrand mest alle ungdomane gjekk på framhaldsskule eller realskule. Men Bøyum poengterer at sjølv om Fjærland no atter kjem i kommune med Balestrand, så vert det annleis enn før.
– Den gongen var Balestrand den næraste grannen vår i omverda, endå så lang sjøreisa var.
– I dag, med tunnelane mot Sogndal og Skei, så vil vi køyre oftare dei vegane enn vi vil gje oss ut på sjøferda mot Balestrand, sjølv om Fjærland og Balestrand no skulle finne saman att i éin storkommune.
Den gamle storkommunen
Då det førre tysdag vart kjent at Stortinget ynskjer å slå saman Leikanger, Balestrand og Sogndal med tvang, uttrykte Leikanger-ordførar Jon Håkon Odd vonbrot. Men går ein langt nok attende i tid, så var Leikanger kommunesenter i sin eigen storkommune.
– I 1838 vart storkommunen Leikanger skipa, og Fjærland vart med i den kommunesamskipnaden. Men i 1849 skilde Balestrand seg ut frå Leikanger, og då fylgde Fjærland naturleg med. I 150 år var Fjærland så saman med Balestrand, seier sogelagsleiar Anders Bøyum.
Vegsambandet til Sogndal kom i 1994. Seks år seinare heldt fjærlendingane folkerøysting om vidare kommunetilknyting, der det med knapp margin vart fleirtal for å gå inn i Sogndal.
– Nesten halve bygda ynskte å halde seg til Balestrand. Folk hadde det vel godt, og tenkte at det var best å halde seg ved det gamle, jamvel om reisa dit, i båt, er tre gongar så lang i tid.
I år 2000 kunne fjærlendingane også slått seg saman med Jølster, om dei ynskte det. Men sjølv om kommunesenteret Skei ikkje ligg lenger unna enn Sogndal, var det mest ingen som røysta for det.
– Det er noko med sogneidentitet som stikk djupt der, avsluttar sogelagsleiaren.