Stadig fleire bønder sender sauene sine på beite med elektroniske bjøller rundt halsen. Teknologien gjer jobben til bonden lettare og livet til dyra tryggare.
– Det er til stor hjelp å vite kor dyra går. Ved bruk av slike bjøller i område med rovdyrangrep har ein til dømes sett at dyra er i plutseleg rørsle. Då vaknar dei som ser det og reiser for å finne ut kva som har skjedd, seier Lars Nesse i Lærdal.
Dei siste maidagane brukar han til å programmere e-bjøllene sine. Radiobjøller og e-bjøller er kort fortalt elektroniske bjøller som sender meldingar om posisjonen til dyra, anten via mobilnettet eller satellitt. Informasjonen er lett tilgjengeleg via pc eller mobil.
Bjøllene vil til dømes sende ut alarm dersom sauen ikkje har bevegd seg meir enn ti meter, i tidsrommet mellom at to meldingar blir sendt. Forklaringa kan vere at dyret har gått seg skorfast, er sjukt eller er angripe av rovdyr.
– Bruken av bjøllene aukar meir og meir, seier Nesse som også er nestleiar i Sogn og Fjordane Sau og Geit.
Lokka med tilskot
I Sogn og Fjordane byrja Fylkesmannen i 2010 å legge pengar på bordet for å få bøndene til å teste ut elektroniske bjøller.
– Dette er eit godt hjelpemiddel for å finne dyra og for å få ned tap av dyr på utmarksbeite, seier assisterande landbruksdirektør Bjørn Harald Haugsvær.
Gjennom to ordningar kan bøndene søke om tilskot til innkjøp. Til no har alle søkjarar fått tilskot.
Har berga dyr frå døden
Med bakgrunn i rapportar frå bøndene samanfatta Fylkesmannen i januar 2015 nytteverdien av bjøllene som «svært god og stor».
Det blei også rapportert at livet til enkeltsauer vart berga fordi dei vart funne i tide.
– Bøndene er flinke å følgje opp når dei får signal frå bjøllene om at noko er unormalt. Då går dei til fjells og finn dyra på posisjonen bjølla gir. Er det eit sjukt dyr eller eit dyr som står fast, så kan bonden sette i gang tiltak og redde dyret, seier Haugsvær.
Generalsekretær i Norsk Sau og Geit, Lars Erik Wallin, stadfestar at trenden med stadig meir bruk av elektroniske bjøller på sau er den same landet over.
Det er eit krav at bøndene har fysisk tilsyn med dyr på utmarksbeite minst ein gong i veka. Wallin understrekar at det framleis blir gjort.
– Bjøllene er eit hjelpemiddel, men tilsyn skal dyra ha uansett.
I Lærdal håpar Nesse at endå fleire vil dra nytte av bjøllene.
– Det har litt med kor mykje tilskot ein får. Fylkesmannen var ivrig då det starta, og det håpar eg dei kan halde fram med å vere.