Rådet kjem frå psykolog Helge Holgersen ved institutt for samfunnspsykologi i Bergen, til foreldre i Florø.
Fredag opplevde byen med kring 9.000 innbyggjarar sitt
.– Eg trur spesielt yngre kan oppleve uro når dei ser dramatikken i nærmiljøet, væpna politi, sirener og politisperringar. Det er ikkje bilete ein opplever i kvardagen, seier ordførar Ola Teigen (Ap).
– Mange er usikre
Etter at ein mann i 40-åra vart drepen i byrjinga av april, har Flora-ordføraren møtt born som har vore redde og usikre. Saka er framleis ikkje avgjort i domstolen.
Teigen seier at både lærarar, tilsette i barnehagen og foreldre må vere merksame.
– Vi veit frå tidlegare at born har mange spørsmål, og lurer på om dei og familien er trygge. Det er viktig at dei blir snakka med, og får svar på spørsmål så dei ikkje går rundt og er redde, seier Teigen.
– Florø er ein trygg stad å bu. Det er heilt spesielle tilfelle vi har vore vitne til no, legg han til.
– Ikkje overdriv
Ved Universitetet i Bergen er Holgersen samd i at uroa born må få svar.
– Foreldre skal gjere verda forståeleg for barnet, slik at dei ikkje treng å engste seg, seier han.
Samstundes ber Holgersen foreldre vakte seg vel frå å tru at alle born plukkar opp like mykje som vaksne. Difor åtvarar han også mot stort fokus i skular og barnehagar.
Ein del born har truleg ikkje fått med seg hendinga.
– Det er ein balansegang. Ved å lage eit stort oppstyr, så kan ein påføre otte som ikkje var naudsynt, seier han.
– Ta luven av det
Psykologen har eit klart råd til korleis ein bør gå fram.
– Spør først om dei har høyrt om hendinga, og om det i det er noko dei tenkjer på. Forklar også at den som har gjort det blir passa på og ikkje kan gjere det igjen, seier han.
Like viktig er det å presisere at borna blir passa på og er trygge.
– Ta luven av det, så det ikkje blir noko mystisk og farleg som borna ikkje har oversikt over, legg han til.
Både born og vaksne har stor kapasitet til å handtere inntrykk etter slike hendingar.
Mennesket har stor evne til å ikkje la seg påverke av det ein ser, eller les om.
– Ein skal ikkje langt ned i Europa før det er verkeleg skrekkelege forhold. Vi ser det på Dagsrevyen, slår av TV og eter fredagstacoen. Evna til å ikkje la seg affisere er stor, så vi andre toler fint ei sirene frå eller til utan noko meir rundt det.