Det har vore sagt at på industristadene Årdal og Høyanger har 1. mai vore ein større festdag enn 17. mai. Det gjeld kanskje ikkje i 2017, men tradisjonen er framleis sterk. Einar Rysjedal, som sjølv har gått i eit førtital 1. mai-tog, meiner 1. mai enno er på høgde med 17. mai i Høyanger.
– I fjor hadde vi 100-årsjubileum for 1. mai-feiringa her. Mitt inntrykk er at feiringa står sterkare enn nokon gong. Vi har tre tog, eit morgontog, eit barnetog og eit demonstrasjonstog, Vi har veldig stor oppslutnad både i sjølve toget og i tal tilhøyrarar under talen.
– Tydeleg språk og høg røyst
Og i periodar har oppslutnaden om kampdagen 1. mai vore større enn grunnlovsfeiringa i Høyanger. Også 17. mai vart i ein periode brukt til å markere avstand til dei borgarlege.
– På 1920-talet hadde dei alternative 17. mai-feiringar. Arbeidarane hadde si eiga 17. mai-feiring.
Rysjedal ser mange grunnar til at feiringa av 1. mai har halde seg så godt i Høyanger.
– Hovudårsaka er at bygda er dominert av ei stor bedrift som er styrt utanfrå, i periodar frå utlandet. Difor har det vore heilt naudsynt for arbeidarrørsla å ha eit tydeleg språk og ei høg røyst med sterk tale, for å hevde sine interesser mot bedrifta og storsamfunnet.
Kom med anleggsarbeidarane
Det var tilreisande anleggsarbeidarar som oppretta dei første fagforeiningane i Høyanger i 1916.
– Desse kom frå veldig sterke kamp- og solidaritetstradisjonar, og desse bar dei med seg inn i fabrikken når dei fekk fast arbeid. Så har kommunistane alltid hatt ei sterk rolle i bygda.
På 1930-talet og 1970-talet var det eigne arrangement for kommunistar og sosialdemokratar, men dei siste åra har dei samla kreftene og markert det dei er samde om.
Og det er attraktivt å vere 1. mai-talar i Høyanger, seier Rysjedal.
– Dei blir glade for å bli spurt, for dei kjenner til våre tradisjonar.
– På ingen måte avleggs
Og Einar Rysjedal meiner at kampdagen slett ikkje har spelt ut si rolle, heller ikkje på stader der feiringa ikkje har dei sterke tradisjonane som i Årdal og Høyanger.
– Kampdagen er på ingen måte avleggs. Eg trur mange no ser at dei må ta mykje sterkare i for å markere interessene sine, både på arbeidsplassen og mot sentrale styresmakter.
– Den siste regjeringsperioden har vore eit veldig tilbakeslag for både distrikta og fagrørsla, så det er all grunn til å markere 1. mai mykje sterkare. Og det er arrangement i dei fleste kommunane i Sogn og Fjordane.
Sjølv skal Einar Rysjedal som vanleg stille i toget i Høyanger komande måndag.
– Eg skal vere med i flaggborga og bere eit reint og raudt flagg.
Kamp for arbeidsmiljølova
Distriktssekretær Nils P. Støyva i LO i Sogn og Fjordane seier at 1. mai blir markert på ulike måtar over heile fylket, og at det er mykje å kjempe for – og mot.
– La oss ta det som har med arbeidsmiljølova å gjere. Lova er svekt dei siste åra, det har det vore demonstrert mot på 16 ulike stader i fylket. Dette er ei sak vi må markere 1. mai, vi må slå ring om arbeidsmiljølova.
– Men kan vi ikkje seie at vi har det godt i arbeidslivet i Norge?
– Vi har utvikla eit velferdssamfunn gjennom arbeidarrørsla og andre, men det er viktig å ta vare på det vi har bygd opp stein for stein, og det må vi markere på 1. mai.
Støyva meiner og at dagen bør brukast til å slå eit slag for dei som har falle utanom arbeidslivet.
– Arbeidsløysa har auka dei siste åra, det er mange unge, spesielt gutar, som fell utanfor arbeidslivet. Det er ei viktig kampsak å få desse i jobb. Ufriviljug deltid er ei anna sak vi må kjempe mot, det gjeld særleg kvinner i omsorgsarbeid.
Han meiner og at kampen for ei utjamning av nettleiga vil vere ei kampsak mange stader i Sogn og Fjordane.