Weaver som jobbar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og NTNU i Trondheim, trur lågare oljeprisar, høge lønningar og dyrare utbyggingar vil tvinga Statoil til å sentralisera aktiviteten sin på land for å spara pengar.
– Vi eksporterer 90 prosent av olje og gass, det betyr at vi må bli dyktigare når det gjeld kostnadsnivået for å konkurrera internasjonalt, seier han.
Blir mindre å gjera i Florø
Kvart år blir tonnevis med containerar lossa på skip ved Saga Fjord Base i Florø. Slike forsyningar blir frakta til og frå oljeplattformene i Nordsjøen via oljebasen i kystbyen. Men no skal Statoil endra seglingsrutene, slik at det blir mindre å gjera i Florø og meir på Mongstad.
Det vil bety 150 færre oljearbeidsplassar, ifølgje ein konsulentrapport. Høgrepolitikar Bjørn Hollevik var skuffa då sentraliseringa til Statoil blei kjent i november.
– Når dei plukkar på det vesle vi har, må vi byrja å stille spørsmål om kva ansvar Statoil tek på seg i vår region, sa han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Fryktar det kan bli få miljø
Sentraliseringa av landbaserte oljearbeidsplassar som Statoil er i gang med på Vestlandet, kan berre vera starten. Det er iallfall energipolitisk talsperson for Senterpartiet, Geir Pollestad, redd for.
– Eg fryktar at det blir sentralisert til nokre få miljø i landet. Det er ikkje bra, seier han.
Tre forhold kan pressa fram ei sentralisering av oljearbeidsplassar på land: For det fyrste er det varsla lågare olje- og gassprisar i åra som kjem. For det andre er dei norske oljelønningane så høge at dei svekkjer konkurranseevna internasjonalt. Og for det tredje blir oljen på norsk sokkel stadig dyrare å pumpa opp fordi han ligg djupare og lengre frå land.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Forstår Statoil
Energipolitisk talsperson i Framstegspartiet, Oskar Grimstad, har difor forståing for at Statoil byggjer ned i Florø.
– Når vi snakkar om mellom 200 og 400 millionar kroner årleg i innsparing, så forstår eg at det må takast omsyn til, seier han.
Geir Pollestad i Senterpartiet meiner derimot at Stortinget må stilla krav om spreidd landaktivitet når Statoil søkjer om konsesjon for å utvinna nye olje- og gassfelt. Men han vedgår at statsoljeselskapet gjer litt som dei vil.
– Vi har ikkje lenger noko fullt styringsrom der stortinget i detalj kan styre korleis selskapet skal operere, men vi må formidle eit kraftig uttrykk for kva vi meiner. Vi ønskjer at oljenæringa skal gi ringverknader langs heile kysten, seier han.
– Statoil tek samfunnsansvar
Informasjonssjef i Statoil, Ørjan Heradstveit, seier marginane i olje- og gassektoren er under press og at dei må effektivisere drifta for å vera konkurransedyktig på lang sikt. Han meiner statsoljeselskapet tek samfunnsansvar i Florø sjølv om dei flyttar arbeidsplassar til Mongstad.
–Vi hjelper til det lokale utviklingsarbeidet i regionen innanfor fleire område med dei partane som er der.
På direkte spørsmål om Statoil kjem til å sentralisera meir av aktiviteten sin på land i åra som kjem, svarar Heradstveit slik.
– Dette vil kontinuerleg innebere at vi må sørgje for at vi er effektive i våre operasjonar for å sikre konkurransekraft.
– Det betyr at vi vil sjå meir sentralisering framover?
– Det vil tida vise, seier han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Meiner Florø må sjå andre moglegheiter
Forskar Tyson Weaver har saman med ein kollega gjennomført ei gransking blant 215 norske energibedrifter. Halvparten av dei spurde verksemdene i oljeindustrien har planar om å skaffa seg fleire føter å stå på, innan fornybar energi.
Ei slik omstilling, kan vera ei av løysingane for Florø, meiner Weaver.
– Dei er ganske sårbare på grunn av oljen som primærnæring. Difor må politikarane sjå moglegheita for omstilling innan andre industriar. Eit god døme er den nye subsea-ingeniørutdanninga i Florø. Det er ei nisje som bransjen har behov for, seier Weaver.