UDI-direktør Frode Forfang kunngjorde torsdag at Norge trenger mellom 30 og 40 nye asylmottak innen kort tid.
Behovet er prekært: Ikke siden 2009 har det kommet så mange asylsøkere med krav på beskyttelse til Norge.
Hittil har det kommet nesten 8.000 mennesker, en økning på nesten 30 prosent sammenlignet med i fjor. Veksten er størst fra Eritrea og Syria.
Arbeidet med å etablere nye mottak er allerede i gang, men UDI sier mange kommuner frykter konsekvensene av mottak, og derfor gjør prosessen vanskeligere.
– Ikke et glansbilde
Årdal kommune i Sogn er én av de første nye mottakskommunene.
Allerede i august opprettet kommunen asylmottak i samarbeid med den private driftsoperatøren Hero Norge.
Hero: – Jobber på fullt for å etablere flere mottak
Da de første flyktningene kom 1. august var det en historisk dag i den gamle industribygda med litt over 5.500 innbyggere.
– Vi startet dette mottaket i rekordfart og jeg vil understreke at vi fortsatt er i en tidlig fase. Fra 1. august til 1. september har vi tatt i mot 151 personer, hovedsakelig fra Eritrea og vi har fått en veldig god start. Årdal kommune tar vertskommunerollen på alvor, sier mottaksleder Gunn Lerøy til NRK.
Totalt omfatter asylmottaket mennesker fra 12 forskjellige land. 101 menn, 41 kvinner og ni barn har kommet så langt, skriver kommunen på sine hjemmesider.
Mottaket drives som et desentralisert mottak, som vil si at flyktningene ikke bor på ett sted, men får tildelt leiligheter og hus flere steder i bygda. Om lag 20 personer er allerede innvilget opphold.
Ifølge Sogn Avis sa formannskapet i den lille kommunen først nei til planene om mottak, men vedtaket ble senere omgjort av fylkesmannen. Ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap) sa i en tidlig fase at politikerne heller ville bosette flyktninger enn å opprette et asylmottak.
– Jeg skal ikke fremstille Årdal som et glansbilde. Det å ta i mot så mange på så kort tid er noe nytt. Vi kan også se en viss fremmedfrykt ettersom bybildet har blitt endret på såpass kort tid. Noen er selvfølgelig skeptiske, slik som i ellers av befolkningen, sier Lerøy.
Les mer om mottaket på UDIs hjemmesider.
– Et samfunnsansvar
Hun forteller at Årdal aldri før har tatt i mot asylsøkere i mottak, men at bygda har hjulpet flyktninger tidligere.
– Naturlig nok syns jeg at det å ha et asylmottak i kommunen er positivt. Jeg mener alle har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Dette er folk som har det veldig, veldig vanskelig. Jeg syns vi har et samfunnsansvar. Dessuten skaper mottaket arbeidsplasser, samt bidrag til næringslivet, ettersom vi handler varer lokalt, sier Lerøy.
Gunn Lerøy sier det gode samarbeidet med lensmannen i kommunen har vært en suksessfaktor.
Tidligere i september gikk lensmann Magne Knutsen i lokalavisa og advarte mot ryktespredning.
– Vi registrerer rykter om nasking og sykkeltyveri, men det er viktig å huske på at dette har vi også hatt tidligere før asylsøkerne kom, sier han til Sogn avis.
UDI sier til NRK at det alltid vil være en utfordring å opprette mange nye asylmottak på kort tid.
– Det er kanskje en litt større utfordring nå enn tidligere fordi at det er skapt et bilde gjennom de siste årene om at asylsøkere nærmest er synonymt med kriminelle. Et bilde som er veldig skjevt. Det er et lite mindretall av asylsøkere som står for kriminelle handlinger. De aller fleste som kommer til Norge er lovlydige og oppfører seg bra, sier UDI-direktør Frode Forfang.
– De gruppene som nå øker, som for eksempel eritreere, er nærmest fraværende i kriminalstatistikkene. De som nå skal ta i mot asylsøkere rundt omkring i kommunene har ingen grunn til å frykte de menneskene som kommer og søker beskyttelse i Norge, understreker han.
Trenger boliger
NRK har gjennom flere reportasjer satt fokus på at mange asylsøkere som er innvilget opphold i Norge sliter med å få vanlig bolig i kommunene.
Forfang sier tallet på flyktninger med opphold som fortsatt bor på mottak er stabilt høyt.
Ettersom mange fra Eritrea trolig får varig opphold, forventer UDI at problemet bare vil øke.
– Dette er mennesker som i stor grad har behov for beskyttelse og som dermed fyller kravet til asyl. De fleste som kommer fra Eritrea og i stor grad fra Syria vil få innvilget asyl, sier han.
Per 31. juli i år var 28 prosent av de totalt 15.795 som bodde på mottak i Norge, innvilget opphold, ifølge NTB. Forfang mener flere kommuner må ta ansvar.
– Kommunene kan i større grad bosette de asylsøkerne som allerede er innvilget asyl. Det bor 4.500 mennesker på mottak i dag som har fått asyl og som venter på at en kommune skal ta i mot dem. Hvis vi hadde greid å få dem ut av asylmottakene og inn i kommunene, ville det ikke vært behov for å etablere en eneste ny mottaksplass, sier UDI-direktøren.
Han opplyser at kommuner ikke kan hindre etablering av mottak med mindre det krever store omreguleringer.
Kostbart
Direktoratet vil om kort tid utlyse anbudskonkurranser over hele landet.
Kostnadene er uklare, men det koster mellom 90.000 og 100.000 kroner for en mottaksplass per år, skriver NTB. Dermed vil 30 til 40 nye asylmottak koste minst 400 millioner kroner, ifølge nyhetsbyrået.