Hopp til innhold

Mottaksleder: – Alle har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt

På rekordtid har den lille kommunen Årdal i Sogn og Fjordane tatt i mot 151 asylsøkere.

Asylsøkere Årdal

FØRSTE MØTE MED ÅRDAL: Disse asylsøkerne var de første som kom til det nyopprettede asylmottaket i Årdal i Sogn i august i år. Fra august til september har kommunen tatt i mot 151 asylsøkere fra 12 land. Personene på bildet har godkjent at bildet brukes av NRK, men ønsker ikke navnene sine på trykk.

Foto: Anne Margrete Hatlelid/Asylmottaket i Årdal

UDI-direktør Frode Forfang kunngjorde torsdag at Norge trenger mellom 30 og 40 nye asylmottak innen kort tid.

Behovet er prekært: Ikke siden 2009 har det kommet så mange asylsøkere med krav på beskyttelse til Norge.

Hittil har det kommet nesten 8.000 mennesker, en økning på nesten 30 prosent sammenlignet med i fjor. Veksten er størst fra Eritrea og Syria.

Arbeidet med å etablere nye mottak er allerede i gang, men UDI sier mange kommuner frykter konsekvensene av mottak, og derfor gjør prosessen vanskeligere.

– Ikke et glansbilde

Årdal kommune i Sogn er én av de første nye mottakskommunene.

Allerede i august opprettet kommunen asylmottak i samarbeid med den private driftsoperatøren Hero Norge.

Hero: – Jobber på fullt for å etablere flere mottak

Da de første flyktningene kom 1. august var det en historisk dag i den gamle industribygda med litt over 5.500 innbyggere.

– Vi startet dette mottaket i rekordfart og jeg vil understreke at vi fortsatt er i en tidlig fase. Fra 1. august til 1. september har vi tatt i mot 151 personer, hovedsakelig fra Eritrea og vi har fått en veldig god start. Årdal kommune tar vertskommunerollen på alvor, sier mottaksleder Gunn Lerøy til NRK.

Totalt omfatter asylmottaket mennesker fra 12 forskjellige land. 101 menn, 41 kvinner og ni barn har kommet så langt, skriver kommunen på sine hjemmesider.

Mottaket drives som et desentralisert mottak, som vil si at flyktningene ikke bor på ett sted, men får tildelt leiligheter og hus flere steder i bygda. Om lag 20 personer er allerede innvilget opphold.

Ifølge Sogn Avis sa formannskapet i den lille kommunen først nei til planene om mottak, men vedtaket ble senere omgjort av fylkesmannen. Ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap) sa i en tidlig fase at politikerne heller ville bosette flyktninger enn å opprette et asylmottak.

– Jeg skal ikke fremstille Årdal som et glansbilde. Det å ta i mot så mange på så kort tid er noe nytt. Vi kan også se en viss fremmedfrykt ettersom bybildet har blitt endret på såpass kort tid. Noen er selvfølgelig skeptiske, slik som i ellers av befolkningen, sier Lerøy.

Les mer om mottaket på UDIs hjemmesider.

– Et samfunnsansvar

Årdal asylmottak

FRA 12 NASJONER: Totalt omfatter asylmottaket i Årdal mennesker fra 12 forskjellige land. 101 menn, 41 kvinner og ni barn har kommet så langt. Om lag 20 er innvilget opphold siden august.

Foto: Gunn Lerøy/Årdal asylmottak

Hun forteller at Årdal aldri før har tatt i mot asylsøkere i mottak, men at bygda har hjulpet flyktninger tidligere.

– Naturlig nok syns jeg at det å ha et asylmottak i kommunen er positivt. Jeg mener alle har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Dette er folk som har det veldig, veldig vanskelig. Jeg syns vi har et samfunnsansvar. Dessuten skaper mottaket arbeidsplasser, samt bidrag til næringslivet, ettersom vi handler varer lokalt, sier Lerøy.

Gunn Lerøy sier det gode samarbeidet med lensmannen i kommunen har vært en suksessfaktor.

Tidligere i september gikk lensmann Magne Knutsen i lokalavisa og advarte mot ryktespredning.

– Vi registrerer rykter om nasking og sykkeltyveri, men det er viktig å huske på at dette har vi også hatt tidligere før asylsøkerne kom, sier han til Sogn avis.

UDI sier til NRK at det alltid vil være en utfordring å opprette mange nye asylmottak på kort tid.

– Det er kanskje en litt større utfordring nå enn tidligere fordi at det er skapt et bilde gjennom de siste årene om at asylsøkere nærmest er synonymt med kriminelle. Et bilde som er veldig skjevt. Det er et lite mindretall av asylsøkere som står for kriminelle handlinger. De aller fleste som kommer til Norge er lovlydige og oppfører seg bra, sier UDI-direktør Frode Forfang.

– De gruppene som nå øker, som for eksempel eritreere, er nærmest fraværende i kriminalstatistikkene. De som nå skal ta i mot asylsøkere rundt omkring i kommunene har ingen grunn til å frykte de menneskene som kommer og søker beskyttelse i Norge, understreker han.

Trenger boliger

UDI

REKORDÅR: Direktør i Frode Forfang og direktør for region- og mottaksavdelingen, Christine Wilberg i Utlendingsdirektoratet (UDI) informerer om tiltakene som gjøres for å håndtere den økte tilstrømningen av asylsøkere til Norge under en pressekonferanse i Oslo torsdag.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

NRK har gjennom flere reportasjer satt fokus på at mange asylsøkere som er innvilget opphold i Norge sliter med å få vanlig bolig i kommunene.

Forfang sier tallet på flyktninger med opphold som fortsatt bor på mottak er stabilt høyt.

Ettersom mange fra Eritrea trolig får varig opphold, forventer UDI at problemet bare vil øke.

– Dette er mennesker som i stor grad har behov for beskyttelse og som dermed fyller kravet til asyl. De fleste som kommer fra Eritrea og i stor grad fra Syria vil få innvilget asyl, sier han.

Per 31. juli i år var 28 prosent av de totalt 15.795 som bodde på mottak i Norge, innvilget opphold, ifølge NTB. Forfang mener flere kommuner må ta ansvar.

– Kommunene kan i større grad bosette de asylsøkerne som allerede er innvilget asyl. Det bor 4.500 mennesker på mottak i dag som har fått asyl og som venter på at en kommune skal ta i mot dem. Hvis vi hadde greid å få dem ut av asylmottakene og inn i kommunene, ville det ikke vært behov for å etablere en eneste ny mottaksplass, sier UDI-direktøren.

Han opplyser at kommuner ikke kan hindre etablering av mottak med mindre det krever store omreguleringer.

Kostbart

En kraftig økning av asylsøkere fører til at UD trenger mellom 30 og 40 nye asylmottak.

BER KOMMUNENE TA ANSVAR: UDI-direktør Frode Forfang håper flere kommuner er positive til å etablere mottak. – Bildet som er skapt i media av at asylsøkere er kriminelle er veldig skjevt, sier han.

Direktoratet vil om kort tid utlyse anbudskonkurranser over hele landet.

Kostnadene er uklare, men det koster mellom 90.000 og 100.000 kroner for en mottaksplass per år, skriver NTB. Dermed vil 30 til 40 nye asylmottak koste minst 400 millioner kroner, ifølge nyhetsbyrået.

Asylsøknader fordelt på statsborgerskap 2013

Statsborgerskap

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Totalt

Totalt

991

684

836

814

760

913

1268

1616

7882

Eritrea

150

113

121

103

135

160

460

702

1944

Somalia

229

116

116

140

142

215

173

203

1334

Afghanistan

89

51

66

61

45

52

37

80

481

Syria

46

35

41

45

40

55

93

108

463

Sudan

75

29

56

57

43

68

50

49

427

Nigeria

40

51

88

54

39

56

38

57

423

Statsløs

29

31

26

28

28

23

47

77

289

Russland

39

21

39

48

34

23

33

24

261

Kosovo

29

22

10

21

24

28

50

14

198

Iran

29

12

17

30

20

25

34

26

193

Etiopia

21

12

24

17

20

19

30

49

192

Irak

20

12

12

9

14

18

20

22

127

Pakistan

15

13

8

5

24

8

14

11

98

Albania

7

10

7

16

15

13

9

13

90

Marokko

9

6

12

11

11

13

6

9

77

Usbekistan

8

10

8

13

8

9

8

13

77

Bangladesh

12

6

10

11

6

9

10

6

70

Serbia

10

7

4

4

0

16

17

7

65

Algerie

8

7

2

7

5

8

9

10

56

Ekspander/minimer faktaboks