– Endringane i psykisk helsevernlov kan føre til fleire alvorlege hendingar med fatale utfall både for pasientar og andre, seier fylkeslege Helga Arianson.
I innlegget «Drapa i Haugesund og Florø er like alvorlege» skriv ho at helsetenesta har fått «færre reiskapar» etter at bruken av tvang vart stramma inn i 2017. Ho beskriv situasjonen som «vanskeleg» og «fortvilande».
– Politikarane våre har bestemt at vi skal akseptere større risiko. Det betyr at vi må forvente fleire alvorlege hendingar når situasjonen er slik, seier Arianson.
Loven om psykisk helsevern vart skjerpa i 2017 slik at pasientar med såkalla samtykkekompetanse skal få større moglegheit til å seie nei til behandling.
Helseministeren reagerer
Helseminister Bent Høie (H) er ikkje samd med fylkeslegen i at endringane i lova vil føre til fleire alvorlege hendingar.
– Eg er einig med det som vårt fremste fagmiljø på tvangsbruk i psykisk helse seier, nemleg at det ikkje finst dokumentasjon og fagleg grunnlag for å seie det som fylkeslegen hevdar, at lovendringane fører til fleire alvorlege hendingar. Det er også vår vurdering, seier han.
– Ikkje fagleg grunnlag
Overlege ved SIFER Nord, Kent Jensen, er med i Tvangsforsk, eit nettverk som forskar på bruken av tvang i psykisk helsevern. Han deler vurderinga til helseministeren.
– Det er ikkje forskingshaldepunkt for å seie at mindre tvang fører til meir vald, i alle fall ikkje alvorleg vald, seier han.
Bruker store ressursar
Leiar for politiet i Sogn og Fjordane, Arne Johannessen, seier psykiatri er eit tema som stadig blir drøfta i politiet.
– Ein ser i enkelte høve at personar er for sjuke til å vere i politiet sin varetekt, men er for friske til å bli tvangsinnlagt. Når personar ramlar mellom to stolar, kan du få situasjonar der folk ute i samfunnet utgjer ein risko.
Politileiaren viser til at det er eit politisk spørsmål kva risiko samfunnet skal vere villig til å leve med.
– Hadde det i enkelte tilfelle vore hensiktsmessing med større bruke tvang?
– Vi som politi har alltid eit ansvar for å verne innbyggjarane og samfunnet. I nokre situasjonar opplever ein det frustrerande at ein ikkje kan gjere det godt nok fordi ein ikkje har den reiskapen – den er det andre som har.
Vil ikkje endre lova
Sjølv om Arianson meiner endringane aukar risikoen for alvorlege hendingar, vil ho ikkje endre lova.
– Det er ikkje i ein enkel situasjon vi har, men det har det heller ikkje vore før og det vil det aldri bli.