Stemninga er spent da utenriksminister Anniken Huitfeldt og Russlands ambassadør Tejmuraz Ramisjvili møtes i Kirkenes 23. februar.
Dette er Russlands ambassadør. Kun 11 timer før Putin går til krig mot Ukraina, gir han et intervju til NRK.
Til Kirkenes har han også med seg et viktig budskap fra utenriksminister Sergej Lavrov.
Hvordan ser Russland på oss?
Dette sa Russland om Norge rett før Putin startet krig i Europa.
Kirkenes er byen som ligger nærmest grensa til Russland.
Samfunnet her er tett knytta til Russland og befolkninga på andre sida av grensa. Her bor det flere hundre russere.
På Kirkeneskonferansen skal de finne veien videre. Samarbeid på tvers av grensene mellom nordmenn og russere.
Fra talerstolen taler utenriksminister Huitfeldt snille ord om samarbeid, utvikling, grenseløse muligheter, kultur, forskning, ordveksling og frie debatter.
Men hun sier også tydelig:
– Vi fordømmer Russlands handlinger i Ukraina.
Deler av Ukraina har i flere år vært okkupert av Russland.
Rett etterpå skal Russlands ambassadør opp på talerstolen. Det er bare et halvt døgn igjen av freden i Europa.
«I would like to extend my heartfelt greetings…»
Ambassadøren leser opp en russisk hilsen fra den mektige utenriksministeren Sergej Lavrov. Han kunne ikke komme hit i dag, men ønska et fredelig samarbeid og utvikling i nord. Og god helse.
Ukraina ble ikke nevnt med et ord.
Men i et intervju med NRK to timer senere er det ikke bare lykkeønskninger på agendaen.
11 timer før invasjonen av Ukraina:Hva var budskapet han hadde med seg fra Russland til Norge?
Ambassadøren snakker om fellesskapet Norge og Russland har i nordområdene, men også om tre sårbare punkter der presset øker på Norge:
- Nato
- Svalbard
- Torsk og fiskeri
Første punkt:Nato
På den ene siden ser de på oss som en vennlig nabo, mens på den andre siden ser de på Norge som en helt annen aktør i forbindelse med Nato.
Russland grenser til 14 forskjellige land. Norge er ett av dem, og var lenge den eneste Nato-nasjonen som grenset til Russland, frem til Polen ble medlem i 1999, og Latvia, Estland og Litauen ble medlem i 2004.
Å være Nato-medlem krever at man deltar i militærøvelser. Akkurat nå pågår øvelsen «Cold Response» i Nord-Norge med allierte styrker.
Dette liker ikke Russland. I år takket de nei til å følge med øvelsen.
Katarzyna Zysk forsker på sikkerhetspolitikk i nordområdene, og er professor ved Institutt for Forsvarsstudier.
Hun har gått igjennom intervjuet med ambassadøren. For henne er det opplagt at Russland ser på Norge med to ganske forskjellige par briller.
«Russland har tradisjonelt sett vært mer opptatt av å ha direkte kontakt med enkelte land, enn gjennom organisasjoner som EU eller Nato. Det er rett og slett større sjanse for å få gjennomslag for sine interesser når et lite land som Norge står alene.»
«Det er selvfølgelig også problemer når det gjelder verdier og verdensbilde som krasjer mellom Russland og Vesten. De har et grunnleggende syn på at små nasjoner som Norge eller Ukraina ikke kan betraktes som fullstendig suverene. Det er helt uakseptabelt for vestlige land.»
«Sånn sett er det veldig ugunstig for Russland at Norge ikke står alene, når det er mange felles interesser i nordområdene.»
Etter at den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg i nordområdene de siste årene, har russisk militæraktivitet og Natos tilstedeværelse økt her.
Spesielt etter den russiske annekteringen av Krim i 2014, ifølge Zysk.
Andre punkt:Svalbard
Svalbard er en del av Norge, men 43 nasjoner har lik rett til å være der og drive kommersiell virksomhet.
Kun Norge og Russland bruker denne retten i dag.
Russland har viktig økonomisk aktivitet gjennom fiske i områdene rundt Svalbard. De har også drevet med kullutvinning. Men det har lenge vært tungt subsidiert av russiske myndigheter, som betyr at de ikke tjener penger på det.
De prøver nå å utvikle turisme, og har tidligere forsøkt å åpne for leting etter olje og gass rundt Svalbard. Noe Norge har satt foten ned for.
Men ifølge Katarzyna Zysk er det ikke nødvendigvis det økonomiske perspektivet som er viktigst for Russland på Svalbard.
«Det har vært viktig for Russland å ha et fotfeste på Svalbard, fordi området er oppfattet som militærstrategisk viktig. Russland vil først og fremst passe på at øygruppen ikke brukes militært av Nato og USA.»
Grunnen til at Russland anser området som militærstrategisk viktig er at Svalbard ligger relativt nært basene på Kolahalvøya. Dette er et viktig operasjonsområde for den russiske Nordflåten.
Det er her den største delen av Russlands atomubåter holder til. Ifølge Zysk er området primært viktig for sin kjernefysiske avskrekking.
Men hun utelukker ikke at Russlands styrker i nord også vil kunne få større betydning i en mer direkte konfrontasjon med Nato.
Nordflåten er den største av Russlands flåter.
«Jeg tror ikke USA eller Nato har noen plan om å utnytte Svalbard militært. Men det er en mulig oppfatning fra russisk side, at Svalbard kan brukes for å påvirke den strategiske situasjonen i området, og i verste fall brukes i et angrep mot Russland.»
Ifølge Zysk er det også misnøye med hvordan Norge styrer Svalbard. Svalbardtraktaten ble skrevet for over 100 år siden, og enkelte setninger ble oversatt og tolket forskjellig i Norge og Russland.
Dette gjelder blant annet militærstatus. Russland tolker det slik at området skal være demilitarisert, noe Norge er tydelig uenig i.
Dette er et område hvor man har begrensninger på militær tilstedeværelse, som betyr at man ikke skal opprette militærbaser eller bruke Svalbard i krigsøyemed.
Men besøk av norske marinefartøy, patruljeringsfly eller norsk militært personell krenker ikke traktaten.
De har også gjennom årene uttrykt misnøye ved en rekke aspekter ved den norske Svalbard-politikken. Det er en utbredt oppfatning at det finnes skjulte agendaer som skal begrense Russlands nærvær og virksomhet i området.
Deriblant lover om naturvern, som begrenser mulighetene for Russland, forklarer Zysk.
Uenighetene gjelder også det geografiske omfanget av Svalbardtraktaten som gir retten til å utøve økonomisk aktivitet på øygruppen.
Norge mener at det bare gjelder selve øyene med kystnære farvann, og ikke havområdene. Dette er Russland er uenig i.
Men til tross for kritikken og sporadisk spenning basert på tilgang til fiskeressurser i vannene rundt Svalbard, har Russland i praksis respektert Norge.
En stabiliserende faktor er at begge stater er interessert i å holde ting som de er. Russland vil ikke utfordre øygruppens juridiske regime da de gjerne vil holde på den litt «privilegerte» posisjonen de har på Svalbard, mener Zysk.
Tredje punkt:Fiske og torskekvoter
Daglig ankommer fortsatt russiske trålere fiskemottak i Nord-Norge. Der leverer de verdifull fiskefangst tatt utenfor kysten vår.
Tilgang på kvoter er milliardbusiness. I Norges økonomiske sone og rundt Svalbard har Norge og Russland et samarbeid om fordeling av kvoter mellom forskjellige land.
Norge og Russland forhandler hvert år om hvor mye torsk som kan fiskes. Denne mengden deles omtrent helt likt mellom landene.
Vesten har straffet russisk økonomi hardt etter invasjonen av Ukraina i februar i år. Men innen fiskeri går alt som før i Norge.
Bare siden krigen brøt ut har russerne fisket for mer enn 250 millioner kroner i Norge.
I et NRK-intervju 7. mars argumenterte fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) mot sanksjoner av hensyn til det norsk-russiske fiskerisamarbeidet.
«Når Russland ser på Norge dreier det seg først og fremst om nordområdene. Ambassadøren uttrykker det veldig tydelig at man kan ha et veldig godt samarbeid i nord på mange ulike områder. Spesielt fiskeriet har vært et veldig godt etablert og velfungerende samarbeid gjennom årene. »
«Det har egentlig vært en slags suksesshistorie. Norge har klart på en måte å finne balansegangen mellom å være et godt Nato-medlem, men samtidig samarbeide med Russland på disse områdene. »
«Men den russiske invasjonen i Ukraina og trusselen til europeisk sikkerhet, gjør at det blir svært utfordrende å fortsette samarbeidet som før.»
Intervjuet er over. Spørsmål om Ukraina ville han ikke ha. Han går tilbake til konferansen og skjeller ut arrangørene.
Temaet for konferansen ble endret i siste liten. Nå handlet det om situasjonen i Ukraina. Han mente han ikke hadde trengt å bli invitert og opplevde at russerne ikke var ønsket.
Ambassadøren droppet festmiddagen.
Neste morgen spiste han en sen frokost, etter alle de andre deltakerne.
Han gikk ut for å trekke frisk luft, men ville ikke gi noe intervju. I løpet av natten hadde Russland invadert Ukraina.
Redaktør
Robin Mortensen
Reportasjeleder
Inghild Eriksen
Foto
Kristina Kalinina, Kristin Humstad, Rolf Jakobsen, Knut Anders Finnset, Karen Gjetrang, Ksenia Novikova / Barentssekretariatet, NTB Scanpix, AP, AFP og Forsvaret
Journalister
Benjamin Fredriksen og Frode N. Børfjord
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal